Dans, yoga, sang og tromming med fingrene.
Det er eksempler på aktiviteter som elever ved tre barneskoler i Stavanger nå får holde på med i timene.
Hvert 20. minutt får hjernen pause fra teori i norsk, matte og naturfag.
– Vi runder av mattetimen med yoga for å roe ned nervesystemet, finne pusten og fellesskapsfølelsen. Det bygger et godt læringsmiljø, sier lærer Lisette Dagsland Tellaroli i 3C på Kvernevik skole.
Rapporten om 6-årsreformen som kom i sommer, viser at det er for lite lek i skolen i dag.
Det vil flere kommuner gjøre noe med.
I Tønsberg ble prosjektet «Lekende lett skolestart» innført ved fire skoler 1. august, skriver Tønsbergs Blad.
Og i Stavanger er «hjernevennlig skolehverdag» på full fart inn i barneskolen, i regi av skolehelsetjenesten.
– Helt fantastisk at vi ser en skole i endring. At vi tenker at en barnehjerne trenger en annen type stimuli med bevegelser, sanseinntrykk og pauser for å lære bedre, sier Dagsland Tellaroli.
Vil forebygge vold og problemer
I Stavanger håper initiativtakerne at «hjernevennlig skole» brer om seg.
I alt 25 skoler har fått innføring i opplegget, som også er omtalt i Stavanger Aftenblad.
– Vi drømmer vi om at hvis flere barn får en hverdag med lavere stressnivå, får de lært mer. Det igjen forebygger psykiske vansker på sikt, sier barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli, som er primus motor i prosjektet.
De siste årene har det vært flere saker om vold og trusler i skoler, økt fravær og dårlige resultater.
Prosjektet i Stavanger vil forebygge, for å snu trenden i skolen.
– Vi vil sette inn innsatsen i hverdagen. I stedet for at vi helsefolk skal sitte med ett og ett barn etter at de har fått problemer senere. Vi tror på et barnevennlig svar, ikke disiplin og maktbruk, sier Aspli.
Denne anti-autoritære måten å tenke på har også blitt en del av skolen andre steder i landet.
I Stavanger-prosjektet får også lærere og foreldre en innføring i hvordan de bedre kan takle stress og vanskelige situasjoner.
Barna liker «brain breaks»
Det skjer mye på skolefronten nå, der målet er bedre resultater.
I grunnskolen har nesten 96 prosent av skolene innført mobilforbud, ifølge regjeringen (ekstern lenke).
Nylig la kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) fram en plan for en mer praktisk skole.
Folkene bak «hjernevennlig skole» tror at små grep kan gi økt trivsel og mer læring.
– Mange tenker jo at en må ha høy intensitet i aktivitet for å få en helseeffekt. Samtidig vet vi at all bevegelse teller. Bevegelse er stressreduserende også uten at en har så høy puls, sier fysioterapeut i skolehelsetjenesten i Stavanger, Per Helge Seljebotn.
I 3C på Kvernevik skole er elevene fornøyd med det nye opplegget.
– Det er gøy med «brain breaks», sier Alice Topnes Sætre.
– Hjernepauser, ja. Hvorfor trenger dere det?
– Siden jeg har veldig mye oppgaver og sånt.
Kafé i stedet for skjerm
Norske helsesykepleiere har nylig kritisert skjermbruken, som nå også foregår i matpausen på mange skoler.
I 3C på Kvernevik har de kafé i matpausen tre dager i uka, i stedet for å se på video.
Da dempes lyset. Rolig jazz spilles fra høyttalerne.
Elevene sitter på gulvet framme i klasserommet, spiser matpakka og snakker sammen.
– Da får vi sitte med hvem vi vil, og det er gøy, sier elev Amalie Magrete Thorsen Goa.
Elevene har fått tips om teknikker de kan bruke for å kunne snakke med andre, og bli bedre kjent.
– Det er veldig viktig at elevene prater sammen. Ser hverandre i øynene. Dette må øves på som en ferdighet. Foreldre i dag er travle. Skolen kan bidra til å skape fine relasjoner mellom elevene, sier lærer Lisette Dagsland Tellaroli.
Skal måle effekten
Nå planlegges forskning på effekten av «hjernevennlig skole».
Universitetet i Stavanger (UiS) er med i prosjektet.
– Det vi drømmer om, er å få noen valide mål på stress hos elever og lærere. Vi vet en del om hvordan samspill og fysisk aktivitet påvirker stress. Men vi vet lite om hvordan det kan struktureres i en skolehverdag for å nå maks, sier lektor ved læringsmiljøsenteret ved UiS, Cecilie Evertsen.
Publisert 22.09.2024, kl. 16.34