Her får barn og unge våpentrening på Russlands nasjonaldag

I en park i Nizjnij Novgorod, 400 kilometer øst for Moskva, ligger våpnene oppstilt på et bord.

Granater, patroner og AK-47. Rundt bordene samles barn og voksne for å prøve våpnene og få opplæring.

En ung gutt viser instruktøren at han kan ta fra hverandre og montere et AK-47 automatvåpen superraskt.

– Liker du å drive med våpen, spør NRK litt unødvendig.

– Ja, jeg har fått opplæring på kadettskolen, sier Maksim.

Han er neppe mer enn 16 år, kledd i svart og med glattbarbert hode. Maksim vil gjerne bli soldat.

Treningen er en del av tilbudet til barna i en av parkene i Nizjnij Novgorod. En litt yngre gutt er fornøyd med å bli fotografert av mamma med kalasjnikoven.

Russlands nasjonaldag ble preget av patriotisme, våpen og en selvsikkerhet knyttet til krigen i Ukraina.

En nasjonaldag med endret innhold

Da den russiske nasjonalforsamlingen bestemte at 12. juni skulle være offentlig fridag i 1992, var det for å feire at den russiske unionsrepublikken erklært seg som «suveren» i forhold til Sovjetunionen to år tidligere.

Den russiske grunnloven og russiske lover skulle være overordnet sovjetiske lover.

Det ble oppfattet som en uavhengighetserklæring rettet mot dem som bare ønsket forsiktige reformer av det sovjetiske systemet.

Men Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov tapte maktkampen mot Russlands president Boris Jeltsin. 25. desember 1991 ble Sovjetunionen oppløst.

Mange russere likte det dårlig. Allerede i 1998, to år før Putin ble president, ble dagen omdøpt til «Russlands dag». En skulle ikke lenger feire suverenitetserklæringen.

Nå er det viktigere enn noensinne for Russlands president å holde det flernasjonale Russland samlet. Putin er livredd for at nasjonale minoriteter skal gjøre det samme som tsjetsjenerne på 1990-tallet – å kreve løsrivelse.

Derfor er alt fokus nå på enhet på tvers av etniske ulikheter. Barna er nøkkelen. De går ikke i barnetog. Men jentene lærer hvor viktig det er å føde mange barn. Og guttene lærer seg å håndtere våpen fra tidlige tenår.

Det vil si – jentene lærer også hvor viktig det er å utdanne seg. De trengs i økonomien.

Derfor møtte vi unge jenter som utdanner seg til å jobbe med atomvåpen.

– Vi trengs for å forsvare landet vårt mot alle dem som vil ødelegge det, sa en av dem.

Hun er god i matematikk. Som god patriot, vil hun bruke det til noe.

Stolte av landet, blandet til krigen

Nizjnij Novgorod er et av sentrene for Russlands forsvarsindustri.

I forhold til flaggstang var det russiske flagget bitte lite. Men den russiske nasjonalsangen ble spilt fra enorme høyttaler omgitt av gamle stridsvogner og krigsfly.

Alt fra kadetter til pensjonerte militære stod i stram givakt da nasjonalsangen ble spilt.

– Det er slutt med Europa. Det Europa som vi kjente og som vi respekterte, det ser vi ikke mer til. Og vi ønsker heller å ha noe med det å gjøre, sier Vasilij Zukhanov.

Han er medlem av bystyret i Nizjnij Novgorod. Zukhanov innrømmer at Russland sliter med mangel på arbeidskraft. Men er overbevist om at problemene blir løst med ny teknologi og økt produktivitet.

President Vladimir Putin sa under utdeling av medaljer til «arbeidets helter» og andre i Kreml at det er patriotismen som forener russerne. Han sa også at «hele landet» støtter heltene i «den spesielle militæroperasjonen», som er navnet han bruker på krigen i Ukraina.

Og i Nizjnij Novgorod er man sikre på at de vinner krigen. På spørsmål om et mulig tap, svarer venninnene Valentina Lyndina og Galina Agapova kontant:

– Nei, aldri. Russland vinner garantert, svarer de i kor.

Da NRK først spurte om krigen kaster en skygge over nasjonaldagen, tok det nesten et halvt minutt før Valentina fant ut hva hun skulle svare.

Hun endte med å si at «vi støtter våre gutter».