Her er den mistenkte Kina-spionen på Ap-møte

To måneder før den Oslo-bosatte mannen i 30-årene ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på Gardermoen og siktet for forsøk på spionasje mot Norge til fordel for Kina, deltok han på flere arrangementer i regi av Arbeiderpartiet. Det kan VG nå avdekke.

8. mai deltok den nå spionsiktede mannen på et åpent møte med utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Temaet for Eides tale var norsk forsvars- og utenrikspolitikk. Han snakket også med de fremmøtte om Russlands angrepskrig mot Ukraina, og våpenstøtte fra vestlige land.

ÅPENT MØTE: Møtet var i anledning Foto: Faksimile

VG har gått gjennom flere videoer og bilder fra det åpne møtet, tatt av folk som var til stede. De viser at den spionsiktede mannen satt få meter unna Espen Barth Eide mens utenriksministeren talte og svarte på spørsmål.

Aktiv i Ap

VG er ikke kjent med om mannen på det tidspunktet var i PSTs søkelys eller under etterforskning.

Han nekter straffskyld.

Den spionsiktede har lenge vært medlem av Arbeiderpartiet. I 2010 meldte han seg inn i et lokallag, og har vært aktiv der.

Både han og Barth Eide er styremedlem i lokallaget. Arbeiderpartiet har opplyst at de to ikke har deltatt på styremøter sammen.

I 2020 avla han en doktorgrad om nordisk sikkerhetspolitikk og forholdet til stormakter i etterkrigstiden, ved universitet i Fudan i Kina.

VG har tidligere omtalt at han senere bestilte og betalte for rapporter om dagsaktuelle temaer innen sikkerhetspolitikk fra akademikere under falskt navn.

1. mai-frokost

VG har fått bekreftet fra flere hold at den siktede mannen også deltok på en 1. mai-frokost i regi av Arbeiderpartiet i deres lokaler i Oslo sentrum. Stortingsrepresentant Hadia Tajik og leder i Oslo Ap Frode Jacobsen holdt appeller.

Frode Jacobsen ønsker ikke å kommentere denne saken.

VG har fått tilgang til et bilde som den spionsiktede mannen tok under frokosten.

De to mennene han fotograferte, jobber med henholdsvis digital utvikling og sikkerhet i to av Norges tyngste fagmiljøer.

TOK BILDET: Mannen, synlig i speilet, tok dette bildet på 1. mai frokosten tidligere i år. Foto: Privat

Mannen er selv synlig i et speil til venstre på bildet. Han holder i mobiltelefonen som tar bildet med begge hender, mens han ser på skjermen.

Det peker mot en person midt i bildet som den spionsiktede mannen selv har forklart er et familiemedlem. Personen ser rett i kameraet.

Dette er den siktede

• Nordmannen i 30-årene har bygget opp et selskap som tilbyr rådgivning om internasjonale politiske forhold til offentlige og private institusjoner.
• Via et internasjonalt nettsted for jobbtilbud engasjerte han forskere og diplomater til å skrive om geopolitiske forhold. Minst 19 ulike personer skal ha påtatt seg oppdrag for kontoen han styrte.
• Mannen var ute etter analyser om militært samarbeid mellom vestlige land, Taiwan, teknologi, russiske atomvåpen, USA og EU.
• Mannen har i flere år hatt tilknytning til Arbeiderpartiet. Han ble medlem i 2010 og har verv i et lokallag sammen med sentrale politikere. Ap vil ikke kommentere etterforskningen.
• Politiet mener mannen har forsøkt å drive spionasje. Formelt er mannen siktet for brudd på straffelovens paragraf 122 og 126.

Fotograferte sikkerhetsekspert

Til høyre i bildet står to menn. Mannen i blå skjorte holder en wienerpølse i hånden og ser ned i gulvet. Han har i flere år jobbet med teknologiutvikling i Kongsberg Gruppen og er i nær familie med et regjeringsmedlem.

VG har spurt mannen om han var klar over at han ble tatt bilde av. Henvendelsen er ikke besvart.

Den andre mannen står lent mot en vegg. Mannen har jobbet med cybersikkerhet i flere år og er nå ansatt i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), et offentlig organ som skal bedre Norges evne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje og terror.

VG har spurt mannen om han var klar over at han ble tatt bilde av. Mannen ønsker ikke å svare på spørsmål om hendelsen.

Ekspert: Fokus på mennene

VG har bedt Nasjonalt senter for medieanalyse ved Universitetet i Colorado undersøke hvem kameraet har stilt fokus på i bildet.

På moderne mobiltelefoner kan fotografen selv velge hva eller hvem på bildet som skal være i fokus ved å trykke på skjermen før bildet tas. Dersom kameraet er stilt inn til å gjette hva som skal være i fokus, kan det likevel overstyres av fotografen.

– Basert på detaljene i bildet viser den visuelle analysen en lavere kvalitet, mindre detaljer, på den sittende personen. Og en høyere kvalitet, klarere detaljer, på personene bak som står oppreist, sier instituttleder og førsteamanuensis Catalin Grigoras til VG.

<-Catalin Grigoras

Leder ved Nasjonalt senter for medieanalyse ved Universitetet i Colorado.

De stående personene er mennene med bakgrunn fra henholdsvis Kongsberg Gruppen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

– Dette underbygger at fokuset til kameraet var mest på personene som står oppreist bakerst, sier Grigoras.

Catalin utdanner til daglig kriminalteknikere som jobber med digitale spor. Han har forelagt VG tre ulike analyser av bildet som han forklarer gir samme resultat.

VG har gjort flere analyser av bildet fra 1. mai arrangementet for å avdekke om det er manipulert, endret eller behandlet. Ingen resultater tyder på det.

Mer om Catalin Grigoras

Grigoras har en doktorgrad i digital signalbehandling og er tidligere kriminaltekniker ved Romanias justisdepartement.

Senteret han leder ble i sin tid etablert med støtte fra det amerikanske justisdepartementet. Det har bistått Amnesty International med å avsløre krigsforbrytelser og arbeidet deres er presentert på flere Interpol-konferanser.

Senteret ligger i Denver og utdanner kriminalteknikere i gransking av bilder, video og lydfiler.

Avviser anklager

Mannens forsvarer Marius Dietrichson har ikke besvart VGs henvendelser i denne saken. Han har tidligere kalt anklagene mot mannen for vage og lite håndgripelige.

– Det er en anklage som beskylder ham for ond vilje. Og for å være en kinesisk agent, men som aldri helt har klart det, har advokaten sagt til VG.

VG har gjentatte ganger kontaktet Dietrichson om innholdet i denne saken, uten å få svar.

– Del av stort puslespill

Kenneth Øhlenschlæger Buhl, militæranalytiker ved det danske Forsvarsakademiet, sier til VG at et slikt bilde i seg selv ikke nødvendigvis utgjør en sikkerhetsrisiko.

Det kan det derimot gjøre hvis det settes sammen med annen informasjon.

<-Kenneth Øhlenschlæger Buhl

Militæranalytiker ved det danske Forsvarsakademiet

– Etterretningsarbeid er et puslespill. Ofte ser vi at en stor mengde ugradert informasjon som er godt sammenstilt, kan ende med å bli informasjon som burde ha vært gradert, sier Buhl.

– Dette bildet i seg selv behøver ikke ha en stor betydning, men kanskje er det nyttig for dem å kjenne utseendet på personene, og vite hvilket møte de var på, sier han videre.

En annen mulighet er at slike bilder brukes av kinesisk teknologi.

– Vi vet at kineserne har god teknologi på ansiktsgjenkjenning. Vi vet ikke om de i skjul har satt opp apparater for slikt i Norge. Det er nok liten sannsynlighet for det, men Vesten har jo vært varsomme med kinesisk teknologi, for vi vet ikke hvordan de samler inn data.