Henning underviser musikk i 14 klasser: - Det er litt som et kall

– Jeg er en banan. Sitter i et tre. Faller aldri ned, synger Henning Lad med stødig stemme.

28 elever gjentar strofa. Klokka er bare 09.45, men klasse 5B er våkne og følger godt med når musikklærer Henning deler klassen i to. Snart synger de i kanon der den ene gruppa er rytmeseksjon og den andre synger «Jeg er en banan (...)»

Henning Lad er musikklærer med utdannelse. På Abildsø skole i Oslo ER han musikkundervisninga. Han har 14 klasser og rundt 350 elever.

Bare 50 prosent har utdanning

Nå i september la regjeringa fram stortingsmeldinga En mer praktisk skole. De vil satse mer på de praktisk-estetiske fagene som blant annet er musikk, kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving, sløyd, med mer.

Samtidig viser tall fra SSB at bare halvparten av de som underviser i disse fagene har utdannelse i dem.

– Det er altfor få og den andelen er vi nødt til å få opp, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I stortingsmeldinga kommer regjeringa med flere forslag til hvordan man skal få styrket de praktisk estetiske fagene:

• Satsing på videreutdanning i disse fagene
• Oppfordre kommunene til å utnytte kompetansen i kulturskolen bedre
• Prøve ut eksamen i praktiske og estetiske fag

Regjeringa har også opprettet en rentekompensasjonsordning. Den skal kort fortalt gjøre at kommunene investerer mer i spesialrom og utstyr til praktiske og estetiske fag.

Hvert år tar 6–7000 lærere videreutdanning, i fjor var det bare 560 som tok det innen de praktiske og estetiske fagene.

Nessa Nordtun mener kommunene er en flaskehals.

– Vi ser dessverre at det er litt for mange kommuner som sier nei når deres ansatte søker om etter- og videreutdanning knyttet til de praktisk og estetiske fagene. Så vi håper at enda flere kommuner sier ja når lærerne ønsker seg dette, sier hun til NRK.

Norsk, engelsk og matte prioritert

Utdanningsforbundet er positive til en mer praktisk skole, men etterlyser mer videreutdanning i fagene.

– Hvis vi skal klare å gjøre skolen mer praktisk og variert må vi ha lærere med kompetanse i de fagene de skal undervise i, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll.

Han mener også behovet for kompetanse i disse fagene bør være like viktig som kompetanse i de såkalte basisfagene.

– Jeg tror nok det er lettere å sette inn en lærer uten kompetanse i de praktisk-estetiske fagene enn i for eksempel norsk, engelsk og matte.

– Hvorfor er det sånn?

– Det er vanskelig å si, men det henger sammen med hva som har vært høyest prioritert de siste årene. Det som har vært høyest prioritert er basisferdighetene som lesing, regning og matte, sier Røsvoll.

– Litt som et kall

Musikklærer Henning Lad på Abildsø skole er utdannet i klassisk sang fra Norges musikkhøgskole, i tillegg har han tatt praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for å kunne undervise.

På skolen har han dermed ikke noe faglig musikkmiljø. Selv er han ganske fornøyd med å kunne forme musikkundervisninga helt selv.

– Jeg blir jo veldig motivert av å kunne skape og forme musikkundervisninga til en hel generasjon her på Abildsø. Det er jo nesten et kall, for å si det på en litt flåsete måte, sier han til NRK.

Hvis musikklærer Henning Lad på Abildsø skole blir syk, da er det vanskelig å finne utdannede musikklærere å sette inn som vikar.