– Hele mitt liv har jeg vært i konflikt med myndighetene

– Ta reinen og forsvinn! Sånn har det vært og sånn vil det fortsette.

Slik mener Per Lars Kitti (75) å ha blitt og fortsatt blir behandlet av Tromsø kommune og andre offentlige myndigheter.

– Jeg er gammel nå, men allerede som ung måtte jeg kjempe mot kommunen, sier han.

Gjennom generasjoner har familien Kitti hatt reindrift på Kvaløya.

Har fått naboklager

Familiens hus var det første og lenge det eneste huset i området. Det har hele tiden blitt brukt til reindriftsformål – en plass hvor de kan ta vare på svake og skadde dyr.

Selv mener reineieren at han ikke ble informert da kommunen bestemte å bygge boligfelt rundt huset hans i 1981, som har ført til stor befolkningsvekst, økt trafikk og ferdsel.

Kitti mener utbyggingen har gjort det utfordrende å drive med reindrift.

Kommunen har mottatt klager fra Kittis naboer, som mener avføring fra reinen byr på helsemessige utfordringer.

Tromsø kommune har vedtatt at Kitti må få reinen ut av boligfeltet og pålagt han om å gjennomføre tiltak for å hindre reinen i å samle seg i området rundt boligen på Slettaelva.

Mener Kitti ikke kan på pålegges

Reineierens advokat, Anett Beatrix Osnes Fause i advokatfirmaet Elden, mener at vedtaket er ugyldig fordi det er uklart hvilke plikter Kitti pålegges i vedtaket og hvordan etterlevelse eller manglende etterlevelse skal måles.

Kommunen ønsker ikke at reinen skal oppholde seg i boligområdet, samtidig mener de at det er greit at rein streifer forbi.

– Når problemet er avføring i boligområdet, så blir det vanskelig å skille streif fra ulovlig tilstand, der rein oppholder seg i boligområdet.

Reguleringsplanen for Slettaelva sier at området skal holdes inngjerdet for å hindre beitedyr fra å komme inn.

Fause mener at reguleringsplanens løsning bør realiseres før Kitti kan få pålegg.

Utbygginger skaper konflikter

Kitti opplever at påleggene og føringene gjør at områdene hans innskrenkes og at han må legge om driften sin.

– Selv om han ikke er direkte pålagt å gjøre det, så blir det konsekvensen av håndteringen og trykket som har vært, sier Fause.

Det er ikke bare boligfelt som har skapt utfordringer for Kitti.

I 40 år har Kitti kjempet mot et nytt skianlegg i området sitt, og i 2014 ble det etablert en ny driftsenhet på Sør-Kvaløya, noe Kitti for øvrig også var svært imot.

Reineieren mener innskrenkningene av områdene gjør at han er trengt tilbake til den mest utbygde og trafikkerte delen av Kvaløya.

Fause mener Kitti ikke har vært med i saksforberedelsene, og at det har vært begrensede muligheter for ham å delta i tidligere prosesser.

I tillegg mener advokaten at det er gjort enkelte vurderinger når man har vurdert reindriftsinteressen i sakene.

– Man har sett på det enkelte tiltak og sagt at dette er så lite at det må man finne seg i.

Hun mener at man ikke har vurdert det store bildet og hvilke negative konsekvenser dette samlet sett har gitt for Kitti.

Store deler av Kvaløya er definert som reinbeiteområde. Det betyr at det kan være reindrift der, og at reindriftsutøvere skal ha premisser for å drifte på tradisjonelt vis.

Vil legge til rette for reindrifta

– Vi håper at saken snart får en løsning. Enten med tiltak i nabolaget, eller at Kitti får seg en annen eiendom på Kvaløya.

Det sier varaordfører i Tromsø, Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV), som syns det er synd at Kitti opplever seg dårlig behandlet av kommunen.

– Hadde kommunen forutsett at dette skulle bli konfliktfylt, da man ga tillatelse til å sette opp boliger i området?

– Dette begynner å bli en gammel reguleringsplan, så jeg er ikke kjent med hva slags vurderinger som ble gjort den gangen. Det vi gjør, er at vi forholder oss til situasjonen som den er i dag, og prøver å gjøre vårt for å finne en løsning.

Kitti mener at boligområdet på Slettaelva ligger midt i en sentral trekk- og flyttelei.

– Det er jeg ikke kjent med, sier Hammer.

Ifølge reindriftsloven må ikke flyttleier stenges og reindrifta har rett til fritt og uhindret å flytte med reinen langs reindriftas flyttleier.

Mener at vedtaket er gyldig

Plan- og bygningsloven er ikke vurderingsgrunnlaget til Tromsø kommune.

De har fattet vedtak med hjemmel i folkehelseloven, hvor de pålegger Kitti å gjennomføre tiltak for å unngå at reinen samler seg og utsetter naboene for helsemessig ulempe i form av avføring.

Kommunens smittevernoverlege, Trond Brattland er ikke er enig i at vedtaket er ugyldig.

I et brev til Kitti svarer han at det er mye reinsdyr på Kvaløysletta, men at de ikke samler seg andre plasser enn utenfor Kittis bolig.

– Det er derfor mest nærliggende å anta at det er fôringen som foregår i boligstrøket som utgjør problemet, skriver Brattland.

Overlegen mener at fôringsstedet må flyttes til utmark, og i perioden reinsdyrene lærer seg at de ikke lenger får fôr ved boligen, må Kitti frakte bort reinen som samler seg ved boligen.

Han påpeker at vedtaket ikke retter seg mot tiltak for å endre reindriften i sin helhet.

Kjempet for sine rettigheter i nærmere 80 år

– Hele mitt liv har jeg vært i konflikt med myndighetene, sier Kitti.

Han overtok driften etter sin bestemor Margrethe Lango Kitti, som begynte med helårsdrift på Kvaløya og naboøyene i 1923. Tidligere hadde familien sommersiidaer på Kvaløya.

Familiens kamp om reindriftsrettigheter er omtrent like aktuell nå, som for 78 år siden.

I 1952 fikk Margrethe hilse på Kong Haakon under kongehusets reise i Nord-Norge.

Ifølge Norsk Polarinstitutt (ekstern lenke) var ikke møtet tilfeldig;

Margrethe hadde sendt flere brev til Kongen om reindriftas vanskelige forhold på Kvaløya.

Polarinstituttet skriver at kongen skal ha svart henne «Fru Kitti, frykt aldri for reinen på Kvaløya. Den skal være der så lenge Norge består».

Mener at behovet for tilleggsfôring har økt

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gitt beskjed om at Kitti ikke har lov til å fôre reinen på sin egen eiendom.

Kitti mener han fortsatt driver på samme måte som bestemoren, og at hjemmet fungerer som en base for tilleggsfôring og omsorg for svake og skadde reinsdyr, slik mange andre reindriftsutøvere også praktiserer.

Han mener at behovet for tilleggsfôring har økt de siste årene, som følge av klimaendringer og tap av beiteområder.

Reineieren oppgir å ha etablert faste fôringsplasser på hele øya, men når reinen er svak, skadet eller sulten, oppsøker den hjemmet i Soppsvingen. Kitti mener at han hele tiden gjør sitt beste for å redusere mengden rein i boligfeltet.

Fause mener fortsatt at vedtaket er ugyldig og viser til reguleringsplanen.

– Denne konflikten mellom boligfelt og beitedyr ble i sin tid løst med bestemmelse i reguleringsplanen. Det ligger allerede en løsning i denne saken. Det er uforholdsmessig å legge ansvaret på Per Kitti.

Les mer om at reindriftsutøvere er redde for at økt urbaniseringen til slutt vil føre til at det ikke lenger er mulig å leve av reindrift: