27. april i fjor mistet tre personer livet i en møteulykke på fylkesvei 24.
Bilen de satt i, kom over i motgående kjørefelt og krasjet med et vogntog.
Statens havarikommisjon skriver i en fersk ulykkesrapport at ulykken sannsynlig skyldtes førerens uoppmerksomhet.
I rapporten står det at forsterket midtoppmerking på stedet, kunne ha forhindret ulykken ved å gjøre føreren oppmerksom på at bilen var på vei over i motgående kjørefelt.
Såkalte rumlefelt midt i veien, varsler trafikanter med både lyd og risting dersom de er på vei over i feil fil.
Nå anbefaler Havarikommisjonen at Statens vegvesen innfører merkingen flere steder og på alle nye veier.
– Skal lære av denne ulykken
Det var store krefter i ulykken i fjor. Totalt fem personer var involvert.
En person i baksetet i bilen overlevde og vogntogsjåføren var fysisk uskadet.
Det var forsterket midtoppdeling på fylkesvei 24 i Stange, men ikke på strekningen der dødsulykken skjedde.
Årsaken er at det ligger bolighus tett innpå veien som kunne blitt plaget med støy.
– Innlandet fylkeskommune skal lære av denne ulykken og vi imøteser tydeligere regelverk på området, forteller seksjonssjef for samferdselsavdelingen i Innlandet fylkeskommune, Alfred Kristoffer Gullord.
Han er positiv til å gjøre flere sikkerhetstiltak på fylkeskommunens veier.
– Forsterket midtoppmerking kan gjøre fører oppmerksom på at de er på vei over i feil kjørebane, derfor ser vi at dette er et godt tiltak, sier han.
- Starten på 2024 var preget av rekordmange trafikkdødsfall her i landet. Trygg Trafikk frykter utviklingen.
Kan bli et skal-krav
Statens Havarikommisjon anbefaler Vegvesenet om å oppdatere retningslinjene sine.
Da kan forsterket midtoppmerking bli et skal-krav ved etablering av ny vei og ny asfalt.
I tillegg til at det bør være gode grunner dersom det ikke innføres ny merking.
I ulykkesrapporten etter dødsulykken i Stange, skriver kommisjonen at veimerkingen er svært kostnadseffektivt.
En gjennomgang av 29 studier har undersøkt effektiviteten.
Studien viser at forsterket midtoppmerking reduserer antall møteulykker med 32 prosent, forteller Ingvild Ytrehus, avdelingsdirektør for veitrafikk og landforsvar.
– For ulykker som er veldig alvorlige, med drepte og hardt skadde, så er det enda større reduksjon i antall møteulykker, sier hun.
Den såkalte nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde, har vært grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet siden 2001.
I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2022–2025 beskrives to tiltak for å redusere møteulykker med forsterket midtoppmerking:
- Etablering på alle riksveier.
- Fylkeskommunene vil plukke ut strekninger som er egnet for etablering av forsterket midtoppmerking når de blir reasfaltert.
Vegdirektoratet kan endre reglene
Vegdirektoratet sier de vil vurdere om det er nødvendig å oppdatere reglene for veimerking etter anbefalingen fra Havarikommisjonen.
– Det er for tidlig i prosessen å konkludere hvilke krav som eventuelt skal inkluderes i vegnormalen, sier seksjonssjef for veg og gate, Matteo Stefano Pezzucchi.
Vegnormalen stiller krav til utforming av alle offentlige veger og gater.
Han sier det er eieren av vegen som skal vurdere sikkerhetstiltak og ta ansvar for kostnadene ved eventuelle tiltak. I dette tilfellet er det Innlandet fylkeskommune.
– Men vi ser at forsterket vegoppmerking kan øke trafikksikkerheten og i noen tilfeller redusere risikoen for møteulykker.
Publisert 29.06.2024, kl. 17.18