Han kalles «tidenes beste» – det er bare ett problem

4 months ago 28

BERLIN (VG) Ville ikke de engelske journalistene pirke borti «forbannelsen» – noen timer før EM-finalen?

søndag 14. juli kl. 14:29

Det er tross alt en av Englands største fotballkvelder gjennom tidene.

Da er det kanskje dumt å minne kapteinen på at han aldri vinner.

Men Harry Kane kan minnes på en høstdag i 2014. Tottenham hadde hatt en elendig sesongstart, lå under 0–1 borte mot Aston Villa og den hardt pressede manageren Mauricio Pochettino valgte å kaste innpå sin 21 år gamle reservespiss i noen minutter, for sjette gang denne sesongen.

Lite tydet på at det skulle hjelpe. Harry Kane hadde vært på utlån i Leyton Orient, Millwall, Norwich og Leicester. Han fikk det ikke til.

Så fikk Tottenham frispark i siste minutt, og Harry Kane sendte av gårde startskuddet på karrieren.

Fra den dagen startet han alltid på topp, ni og et halvt år senere omtaler Wayne Rooney ham som «Englands beste spiller gjennom tidene». Kane scorer hele tiden, med høyre, med venstre, med hodet. Han er tilrettelegger. Han er komplett.

Det er bare ett problem. Mannen med navn som en superhelt i en tegneserie får aldri tak i en pokal.

Han er taperen Harry Kane.

Laget han spiller på vinner ikke, og det er dette spøkelset de engelske journalistene lar ligge dagen før finalen.

Etter 18 minutter melder en fransk journalist seg, åpner med å beklage at hun stiller spørsmålet, minner ham på at han er uten et eneste trofé og spør om han ville byttet ut alle toppscorertitlene med et EM-gull, hvis det var mulig.

Kane må forsikre seg om at han har forstått spørsmålet, før han svarer: «Ja, det er det ingen tvil om.» Tenk om han hadde svart noe annet ...

Så utdyper han litt:

«Det er ingen hemmelighet at jeg ikke har vunnet noe med mine lag, og for hvert år som går blir du da bare enda mer motivert for å gjøre noe med det. Nå har jeg muligheten til å vinne noe av det største og skrive historie med landet mitt.»

Med Tottenham ble det én annen- og to tredjeplasser i Premier League, to tapte ligacupfinaler, en tapt Champions League-finale. I tillegg tapte han EM-finalen med England.

Manchester City prøvde å hente ham «to, tre, fire ganger», for å bruke Pep Guardiolas ord, men det gikk ikke, og isteden endte Harry Kane opp på Allianz Arena, nord i München.

Hvis man aldri har vunnet en pokal, er det stedet å dra til. Der ordner det seg.

Bayern München er Fotball-Europas største seiersmaskin, hadde elleve strake seriegull, samt fem cuptitler og to Champions League-trofeer i samme periode. Så kom Englands største stjerne og ble suveren toppscorer i Bundesliga, delt toppscorer med Kylian Mbappé i Champions League og kom på «årets lag» begge steder.

Harry Kane var en braksuksess, men Bayern München så plutselig ut som Tottenham. Knust av Leverkusen i ligaen, slått ut av Saarbrücken fra nivå tre i cupen og i semifinalen mot Real Madrid i Champions League glapp finaleplassen i sluttminuttene.

Harry Kane ble latterliggjort, selv ikke i Bayern skulle det gå, ha-ha-ha.

Men det er selvsagt bare rør. Kane er virkelig ingenting å le av, ikke er det noen forbannelse over ham heller.

Fotballen han leverer er større enn titlene som glipper.

Han har slitt med skader og ikke sett like skarp ut i EM, men er likevel delt toppscorer med tre mål og ingen er i nærheten av hans 66 mål for England.

Kane bør sikkert få med seg en stor tittel med landet sitt, dersom et flertall skal støtte Wayne Rooney i at han kan regnes som større enn 1966-heltene Bobby Moore og Bobby Charlton.

Men selv om han skulle tape EM-finalen også, er han vinneren Harry Kane.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article