STUTTGART (VG) (Spania – Tyskland 2–1 eeo) Det så bare ut som han ville være alene, men de kom bort til ham én etter én. Spanjolene.
fredag 5. juli kl. 22:49Det oste respekt av alle klemmene Toni Kroos fikk. De har sett hans storhet i Real Madrid i elleve år, men aldri har de sett ham som i Stuttgart denne kvelden.
Nå er karrieren over, brått og brutalt avsluttet av Mikel Merinos vakre heading like før dette skulle avgjøres fra elleve meter, der tyskerne ikke har tapt i mesterskap siden Panenkas straffe for Tsjekkoslovakia i EM-finalen i 1976.
Men for et drama det skulle bli. Det var nydelig stemning og felles «Sweet Caroline»-allsang rett før det startet. Det gikk ikke mange sekundene før det søte ble lagt til side.
For Tyskland ville ikke ha en fotballkamp.
Tyskland ville ha kamp.
På pressekonferansen dagen før ble Julian Nagelsmann spurt om hvordan de skulle stoppe vidunderbarnet Lamine Yamal. Han antydet at det ville bli vanskeligere for unggutten dersom de kom tettere på ham.
«Men jeg sier ikke at vi skal spille stygt», sa den tyske sjefen med et skjevt smil, før han sendte kjempene sine rett i anklene på de lekne spanske ungguttene.
Selv pasningseleganten Toni Kroos, det fineste tysk fotball har, ble forvandlet til et lite uhyre i sin siste kamp. Før ti minutter var spilt hadde han sendt unge Pedri ut av kampen og kanskje EM. Så stemplet han Lamine Yamal, deretter fikk Fabian Riuz kjørt seg.
Kroos så helt vill ut. Den eneste grunnen til at han ikke fikk et gult kort av en litt forvirret Anthony Taylor må være at han heter Toni Kroos.
Evig eies også et godt rykte.
Tyskland hadde bestemt seg for at sjarmøretappen til de spanske vingene Nico Williams og Lamine Yamal var over. I begynnelsen kunne man få Maradona-følelsen et par ganger Yamal fikk ballen – omringet av livredde motstandere. Først kom én, så to, så tre tyskere. Han skulle tas, og han ble tatt.
Kroos fikk være i fred på egen banehalvdel, men Spania vet hva han kan utrette når han beveger seg fremover på banen. Da var de på ham med en gang i en ikke altfor velspilt, men ekstremt intens 1. omgang.
Tyskerne drev omtrent med mannsmarkering over hele banen før pause. De ville ha en fysisk batalje, men det var også fysisk meget krevende, og ikke mindre slitsomt når Kai Havertz misbrukte sine to store sjanser.
Spania fikk mer rom i starten av 2.omgang, og særlig var Lamine Yamal farlig hver gang han fikk ballen. Han fant Alvaro Morata, som skjøt over, han fant Dani Olmo som prikket inn scoringen som endret kampen. Tyskerne kunne ikke bare krige lenger, de måtte frem.
Spania-sjefen de la Fuente byttet litt overraskende ut de lynraske kontringsbeina til Yamal. Isteden ble det et stormløp mot det spanske målet. Publikum løftet laget sitt frem. Nagelsmann kastet modig frem det han hadde. Innbytter Füllkrug traff stolpen, Havertz misset igjen, før den vrakede yndlingen Florian Wirtz fikk stadion til å eksplodere.
I de hektiske ekstraomgangene trodde hele Tyskland på straffe, som mot Danmark, da Marc Cucurella stoppet skuddet fra Jamal Musiala med en venstrearm som ikke var inntil kroppen.
Det er isolert sett mulig å forstå at han frikjennes når et menneske har armer, men straffesparket som i praksis senket Danmark mot Tyskland, da Joachim Andersens hånd ble truffet av et innlegg, blir bare enda dummere.
Det eneste vi forstår om hands, er at vi aldri kommer til å forstå det, men vi kommer ikke noe lenger med handsregelen i dag heller.
Og Toni Kroos kommer ikke noe lenger med karrieren.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.