Gymtimens krevende idealtid

5 months ago 51

Det finnes et skolefag der du kan bli straffet for å være god. Har premiering av innsats i kroppsøving blitt dratt hakket for langt?

søndag 23. juni kl. 13:26

Det var en gang et fag der styrkeforholdet kunne være ganske så annerledes enn i mange av de teoretiske timene.

En del elever som slet med å stokke bokstavene eller få ligningene til å gå opp, hadde plutselig en hjemmebane når gymtøyet skulle på.

Mens matteflinke hadde trent på tall og geografikyndige hadde pugget fjord og fjell, kunne elever som hadde lagt ned tid på ballspill eller annen fysisk trening få en faglig anerkjennelse for det.

Det karaktermessige klappet på skulderen kunne bety mye for gutter og jenter med dårlig uttelling i de tradisjonelle fagene.

Den gangen veide det tungt for vurderingen om du hadde opparbeidet deg ferdigheter som gjør kroppen idrettslig øvet, i et fag som tross alt heter kroppsøving.

I dag er bildet annerledes.

Gjennom flere skolereformer siden 2006 er kravene og kriteriene for hva som verdsettes i gymtimene gradvis blitt forandret. Nå er det nesten stikk motsatte ting som blir premiert.

Innsats og utvikling er blitt en hovedvei til lærerens gunst når karakterene skal settes. Opplegget minner mer om idealtid enn konkurranse.

Saken har definitivt flere sider.

Hvordan bør for eksempel skolen vurdere en elev som er veldig god, men innimellom velger å avgjøre en kamp selv i stedet for å sentre ballen?

Livet i timene var slett ikke rosenrødt for alle, i tiden da mer foregikk på idrettsbroilernes premisser. Fortidens kroppsøving hadde åpenbart negative sider for elever som ikke er så gode venner med en ball eller løper så fort.

Det var nødvendig å foreta seg noe i mer inkluderende retning. Men spørsmålet er om det ble tatt i for hardt.

Poenget er at det bør finnes en middelvei mellom «raskere, høyere, sterkere» og å vende seg nesten helt bort fra det som var kroppsøvingens kjerne. Slik sett bør gymtimen endres.

Det sentrale begrepet er «kompetanse». Det er nøkkelordet når elevene skal vurderes til en karakter.

Men hva innebærer det å være en kompetent elev i kroppsøving? I dag er definisjonen langt unna det som rådet i coopertestens tidsalder.

Utdanningsmyndighetene ordlegger seg slik: «Avgrensede fysiske og tekniske tester for blant annet å måle ulike idrettsferdigheter, som styrke, spenst og utholdenhet, er ikke en egnet metode til å vurdere elevenes kompetanse i kroppsøving, slik kompetanse er beskrevet i læreplanen».

Nå er refleksjoner om bevegelse et stikkord. Elevene skal «utforske egne muligheter til trening, helse og velvære gjennom lek, dans, friluftsliv, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter».

Esssensen er at faget skal være relatert til utvikling.

Det er ikke noe galt i noen av disse ordene.

Selvsagt er det relevant at elever skal utvikle et bevisst forhold til «fremstilling av kropp i mediene» eller hvordan «samfunnet påvirker bevegelsesaktivitet, kroppsidentitet og selvbilde». Kroppsøving er i sin natur ulikt andre fag på en god del områder.

Men det forblir litt påfallende hvor fraværende alt som handler om å dokumentere en ferdighet virker å ha blitt.

Hvis målene er diffust og svevende formulert, kan det ikke være enkelt for en lærer å få et objektivt og sammenlignbart vurderingsgrunnlag. Det vil også fort være en fare for ulik praksis, dersom lærere har en varierende innstilling til hvor bokstavelig de tolker læreplanen.

Det hele kan resultere i en opplevd urettferdighet.

Elever sammenligner seg selvsagt med hverandre i andre fag. I en skole basert på karakterer vil de da naturlig nok komme ulikt ut. I norsk, matte, engelsk og naturfag er det ingen som forventer noe annet enn at hva du kan, er det du får uttelling for.

I gym er det ikke alltid godt å si hva som er blitt premiert eller trukket for.

Det er grunn til å ta et noe bredere hensyn i kroppsøving, og det vil nok alltid være et spenningsfelt mellom prestasjoner på den ene siden og utvikling på den andre.

Men hensynet til innsats har vunnet kampen med litt for klare sifre.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article