Gir 1,2 milliarder til grønne skip

Statlige Enova gir milliardstøtte til ni hydrogenskip og seks ammoniakkskip.

Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad, her fra åpningen av et hydrogenanlegg hos Yara i Porsgrunn nylig. Nå deler Enova ut 1,2 milliarder til hydrogen- og ammoniakkskip. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Støttebeløpet på rundt 1,2 milliarder kroner er det største Enova har gitt i én søknadsrunde, opplyser det statlige selskapet i en melding.

Støtten til ammoniakkskip gis til Höegh Autoliners og Amon Gas, mens støtten til hydrogenskip gis til Maris Fiducia, Møre Sjø, Napier og Halten Bulk.

– Dette er pionerprosjekter, sier Enova-sjef Nils Kristian Nakstad.

– Konkurransen var hard, og det var mange gode prosjekter som dessverre ikke nådde helt opp. Det lover veldig godt for den videre satsingen og neste søknadsrunde. Med disse pionerprosjektene går Norge i front, og vi ser at maritim næring nå er ved et vippepunkt hvor omstillingen herfra kan akselerere.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener skipsfarten må omstilles hvis Norge skal nå klimamålene.

– Enovas rekordstore tildeling i dag markerer en start på det som kan ta grønn omstilling av skipsfarten ut på storhavet. Jeg gleder meg til å se hva næringen kan få til fremover, sier Eriksen.

Vil få i gang markedet

I 2022 advarte rederinæringen om at byggingen av grønne skip ble lagt på is på grunn av usikkerhet. Fossile drivstoff er fortsatt langt billigere enn alternativer som hydrogen og ammoniakk. Det er stor usikkerhet rundt om disse alternativene vil være tilgjengelige, og til hvilken pris.

Enovas mål med å gi støtte til disse skipene er å få markedet i gang. Hvis det finnes kunder i skipsnæringen, vil det kunne bli mer aktuelt for industrien å produsere drivstoff til dem.

– Gjennom støtten til disse fartøyene etablerer vi nå en etterspørsel etter drivstoffene. Programmet må derfor sees i sammenheng med kommende støtte også til hydrogenproduksjon, og totalt snakker vi nå omstilling i en helt annen skala enn før, sier Nakstad.

– Takknemlige

Driftsdirektør Sebjørn Dahl i Höegh Autoliners omtaler regjeringen og Enova som visjonære.

– Höegh Autoliners er takknemlige, sier han i en kommentar.

– Vi har som mål å oppnå null utslipp innen 2040. Våre Aurora-skip blir de største og mest miljøvennlige bilskipene (PCTP-skip) noensinne bygget, og de første nullkarbon-skipene i vår bransje, sier han.

Höegh Autoliners mener at ammoniakk er perfekt for langdistansetransport.

– For å nå null må vi gjøre ren ammoniakk lønnsomt for skipsfart, og sende et klart signal til resten av verdikjeden om at teknologien kan utvikles og gjennomføres på kort tid. Med denne støtten bidrar Enova til å realisere dette, sier han.

Illustrasjon av Höegh Autoliners’ skip av Aurora-klassen. Foto: Höegh Autoliners

Omfattes av CO₂-kvoter

Fra nyttår innføres det gradvis CO₂-kvoter på skipsfarten, og det vil kunne øke farten på omstillingen. Rederier med trafikk i Europa skal kjøpe kvoter for 40 prosent av utslippene sine i 2024, for 70 prosent av utslippene i 2025 og for alle utslippene i 2026.

Rederiforbundet anslår at norske skip vil betale inn 2,5-3 milliarder kroner for CO₂-kvoter når systemet er fullt innfaset. De ønsker å øremerke disse pengene til utslippskutt i bransjen, men Stortinget og regjeringen har så langt vært lunkne til slik øremerking.

Også i 2022 tildelte Enova milliardstøtte til hydrogensatsinger. Pengene skulle gå til fem produksjonsanlegg for fornybart hydrogen og syv hydrogen- og ammoniakkdrevne fartøy.

I 2021 fikk Yara, Horisont Energi og Tizir til sammen én milliard kroner til sine prosjekter i landbasert industri. Yara åpnet nylig sitt anlegg for produksjon av grønt hydrogen i Porsgrunn.

Enova støtter pilotanlegg og teknologiutvikling, og har bladd opp milliarder til en rekke grønne prosjekter. Blant de større satsingene er det flytende havvindprosjekter Goliatvind, det flytende havvindprosjektet Hywind Tampen og Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy.

Krever mye strøm

Flere aktører planlegger produksjon av hydrogen og ammoniakk, og dette kan også legge press på kraftsystemet. Hydrogen og ammoniakk kan produseres med lave utslipp enten fra gass kombinert med CO₂-rensing (blått), eller gjennom kraftkrevende elektrolyse (grønt).

Australske Fortescue planlegger for eksempel å bruke 2,5 terawattimer (TWh) strøm årlig på grønn ammoniakkproduksjon i Bremanger kommune. Det tilsvarer om lag ti prosent av kraftforbruket i strømprisområdet NO3, og lokal industri frykter høyere kraftpriser.

Til gjengjeld vil anlegget kunne forsyne mange skip med drivstoff hvis det blir realisert. Fortescue har planer om investeringsbeslutning i løpet av 2024.

– Prosjektet alene kan erstatte rundt en tredjedel av det fossile drivstoffet i Norges offshore-flåte. Det er et stort og betydelig prosjekt, sa Thor Magnus Rovik i Fortescue nylig.

Norge trenger mer kraft, påpekte statsminister Jonas Gahr Støre da han åpnet Yaras anlegg for produksjon av grønt hydrogen i Porsgrunn denne måneden. Yara trenger hele 4 TWh i året for å kunne produsere nok grønt hydrogen til å kutte alle utslippene fra ammoniakkfabrikken.

– Jeg tror vi har ligget litt på etterskudd med å forstå betydningen av at vi trenger ny kraft og mer kraft, sa Støre til E24.