– Jeg knuser deg med hendene mine.
Mannen med det lange skjegget og tatovering oppover halsen knytter neven og stirrer Amira Smajic i øynene.
I et tiår jobbet Smajic, som er utdannet forretningsadvokat, for Københavns kriminelle underverden. Selv hevder hun å ha bidratt til kriminalitet for over 2 milliarder kroner.
Så skiftet hun side.
Hun tok derfor kontakt med media, og leverte fra seg PC-er og telefoner til journalister.
Seks små kameraer ble skjult i stikkontakter på kontoret hennes i København, og i månedsvis gikk hun undercover for å avdekke miljøet hun ville unnslippe.
I Brennpunkt-dokumentaren «Den sorte svane», et samarbeid mellom NRK og danske TV 2, viser Smajic hvordan gjengkriminelle samarbeider med advokater, forretningsfolk og entreprenører.
Hun forteller at det samme også skjer i Norge.
– Jeg tror ikke nordmenn vet at alt dette foregår.
NRK intervjuet henne i fjor høst. Deretter har hun forsøkt å stoppe både publiseringen av dokumentaren og intervjuet. Mer om dette kan du lese lenger ned i saken.
Mener Norge er blåøyd
Gjengmiljøene i Danmark har blitt stadig sterkere de siste årene, og frontene tilspisser seg. Det fører til mer vold og kriminalitet, inkludert hvitvasking.
Over tid har danske skattemyndigheter gjennomført færre og færre kontroller. Det endret seg etter en skatteskandale i 2016. Da forduftet over 15 milliarder danske kroner.
Siden 2020 har de åpnet åtte nye skattekontorer og ansatt 1000 nye kontrollører.
På spørsmål om hvordan situasjonen er i Norge, svarer Smajic at hun selv har sett norsk hvitvasking på kloss hold.
Hun sier det er best å sende penger til norske banker, fordi de stiller færre spørsmål enn de danske.
– Jeg er tilhenger av tillit og empati, men det er veldig skandinavisk. Veldig blåøyd, sier hun.
Skattejuristen påstår blant annet til NRK at hun har sett flere falske fakturaer fra Norge og Sverige passere gjennom hennes kontor. Såkalt «fiktiv fakturering» er en kjent måte å bedrive hvitvask og skattesvik på.
– Så jeg vet at situasjonen er den samme. Dansker er mer bevisste på at det er et problem. I Norge har man ikke erkjent omfanget, sier hun.
Og når noe blir vanskelig i et land, er det naturlig å se til nabolandene, mener Smajic.
– Derfor er Norge et opplagt sted å fortsette, sier hun.
Velkjent problem
I den norske Skatteetaten er det to ulike divisjoner som jobber med å motarbeide økonomisk kriminalitet; brukerdialog og innsats.
– Skatteetaten tar bekjempelse av økonomisk kriminalitet på alvor, sier divisjonsdirektør innsats Odd Woxholt til NRK.
Samtidig går antall ansatte i Skatteetaten nedover.
Fra 2022 til 2023 forsvant 73 ansatte fra innsats og 146 ansatte fra brukerdialogdivisjonen, viser tall fra Skatteetatens årsrapport for 2023.
– Vi må hele tiden gjøre tøffe prioriteringer av de tildelte ressursene våre, sier Woxholt.
Han siterer fra årsrapporten:
Antall ansatte går jevnt nedover, og det er behov for å vurdere hvordan oppgavene totalt sett skal håndteres best mulig. God økonomistyring, bemanningsplanlegging og prioriteringer vil derfor være spesielt viktig fremover. Samlet sett vil etaten måtte gjøre krevende prioriteringer både på kort og lang sikt for å fortsatt kunne løse samfunnsoppdraget tilfredsstillende.
Sjef for Økokrim, Pål K. Lønseth, ønsker ikke å kommentere Danmark spesifikt, men sier følgende til NRK:
– Økokrim er kjent med at også utenlandske kriminelle driver økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking, i Norge.
– Alle land har sårbarheter i blant annet sin digitale og økonomiske infrastruktur, som utnyttes av kriminelle. Norge er ikke noe unntak, legger han til.
Økokrim er «vel kjent» med at gjengkriminelle bedriver hvitvasking i Norge, sier Lønseth.
– Vi jobber for å motvirke og bekjempe dette hver eneste dag.
– Et par dødslister
Da Smajic etter flere år ville ut av det kriminelle miljøet hun hadde jobbet seg inn i, fant hun ingen utvei.
– Om jeg hadde begynt å jobbe i det offentlige, så ville de ringt og bedt meg om tjenester. Om jeg jobbet med å selge biler, ville de ringt og forlangt rabatt, sier hun til NRK.
I dokumentaren eksponeres flere kriminelle, blant annet mannen med det lange skjegget.
– Hva skjer når aktørene får vite at du har lurt dem?
– Jeg tror nok at jeg havner på et par dødslister, svarer Smajic.
– Jeg tror det er noen som kommer til å få et sterkt behov for at jeg ikke skal være her lenger, legger hun til.
Mandag skriver danske Berlingske at Smajic skal ha blitt truet på livet i forkant av publiseringen av dokumentaren.
Samtidig kommer det frem i dokumentaren at hun har takket ja til tilbudet om sikkerhet fra danske TV 2.
Ville trekke dokumentaren
En av kjørereglene da dokumentaren ble laget, var at Smajic ikke skulle gjøre noe kriminelt på egen hånd.
Men etter at NRK møtte henne, oppstod en konflikt mellom henne, TV 2 Danmark og produksjonsselskapet.
De danske journalistene mente å ha funnet indikasjoner på at Smajic drev økonomisk kriminalitet mens hun var undercover.
Hun har ikke svart på flere av anklagene som fremkommer i dokumentarserien.
Smajic har ønsket å trekke seg fra prosjektet, og tok TV 2 og produksjonsselskapet til retten for å få stanset publiseringen. Tingretten ga henne ikke medhold i saken, men klarsignal for publisering til TV 2 Danmark.
Etter dette anket Smajic sin sak til lagmannsretten. Mandag kom kjennelsen, som ga TV 2 medhold også her.
På bakgrunn av etiske, juridiske og sikkerhetsmessige vurderinger, og i samarbeid med TV 2 Danmark, har også NRK valgt å publisere serien tirsdag.
Smajic har formidlet via sin advokat at hun er kritisk til at NRK publiserer dokumentaren og alle saker tilknyttet denne.
Se dokumentaren nå på NRK TV:
Publisert 28.05.2024, kl. 12.46