Gikk tom for oksygen på Everest: – Dødsangsten kom

– Man får panikk. Jeg var andpusten og så får man panikken i tillegg. Da blir man enda mer andpusten. Jeg skrek etter hjelp, sier Samad Jamder.

Orkdalingen, som opprinnelig er fra Afghanistan, er trygt tilbake i Norge etter sitt største eventyr. Men turen til toppen av verdens høyeste fjell skulle bli mer krevende enn han hadde sett for seg.

For langt inne i dødssonen på Mount Everest merket Samad at han begynte å bli skikkelig andpusten i en bratt bakke på vei mot toppen.

I tillegg hadde sherpaen hans gått fra ham og var en halvtime foran han i tauet.

– Jeg bad en annen sherpa skru opp oksygenflaska sånn at jeg fikk mer oksygen. Men da sa han til meg at flaska var tom, sier Jamder.

Regulatoren på flaska hadde svikta og sluppet ut det livsviktige oksygenet.

– Da fikk jeg dødsangst. For om jeg ikke finner sherpaen min nå, så kollapser jeg. På 8500 meter er det ingen som kan hjelpe deg. Du er på egen hånd, sier han.

Dødsulykke like før toppen

Samad fant en annen sherpa og fikk låne radioen hans. Med den fikk han bedt sherpaen sin om å stoppe og vente.

– Jeg gikk i 30 minutter uten oksygen, men til slutt fant jeg ham og da fikk vi bytta oksygenflaske.

Dermed kunne Samad fortsette videre mot toppen, sammen med sherpaen sin. Men like før toppen skjedde det en dramatisk ulykke i teamet.

En snøskavl brakk og fem klatrere falt. Tre av dem greide å komme seg opp igjen på den smale ryggen, men en sherpa og en britisk klatrer falt 3000 meter ned på den kinesiske siden av fjellet.

– Det påvirka oss en del når man har tilbrakt to måneder sammen, sier Jamder.

Men på tross av den forferdelige ulykka fortsatte folk mot toppen. Og etter mye slit nådde også Samad det høyeste punktet på jorda – 8849 meter over havet.

– Det er en ganske fin følelse i etterkant. Men da jeg sto på toppen av Mt. Everest så var jeg ganske stressa. Jeg holdt på å gå tom for oksygen. Så det ble bare å ta et bilde og være på toppen i 10-15 minutter før jeg måtte ned igjen.

Det var i tillegg overskya, så utsikten ble ikke all verden.

– Vi fikk ganske dårlig vær på vei ned. Vi sto i vindkast som møtte oss på veien nedover.

Kraftig vind er noe klatrerne på fjellet frykter. Den kan blant annet føre til oksygenflaskene de bruker kan fryse og kutte oksygentilførselen de trenger for å overleve.

Ikke så glad i fjellturer

En skulle kanskje tro at en som besteg Mount Everest har årevis med erfaring fra fjellturer i inn- og utland.

– Jeg begynte med fjellklatring for halvannet år siden. Før det hadde jeg ikke vært noe særlig på tur, sier Samad.

For selv om det er mange fjell i Norge, så blir han ikke like frista av dem.

– Det er ikke så høye fjell her. Jeg liker høye fjell. Jeg liker ikke å gå rolige turer. Det må være litt risiko når jeg går på turer, sier han.

Men etter en tur til toppen av det 7134 meter høye Leninfjellet i Kirgisistan i september 2023, bestemte han seg for å satse på Mount Everest.

– Jeg tenkte at dersom jeg gjør den jobben som kreves, så kan jeg klare å komme på toppen av verdens høyeste fjell. Så da brukte jeg tida etter at jeg kom hjem til å klatre, forberede meg og organisere hele prosjektet.

Jamder jobber ved NTNU i Trondheim, men måtte få tid til timevis med trening.

– Det ble 3-4 timer trening, nesten, hver dag. Men det er ganske enkelt når du har Mt. Everest i bakhodet og det er snakk om liv og død. Da er det ikke vanskelig å finne motivasjon for å dra ut og trene.

Foreløpig har han brukt tiden etter at han kom hjem til Trøndelag på å slappe av og nyte det at han nådde målet om toppen av Everest.

Han har ingen umiddelbare planer om flere ekspedisjoner.

– Det finnes en del mer risikofylte fjell enn Everest. Så vi får se hva jeg gjør i framtida. Forhåpentligvis blir det flere ekspedisjoner, avslutter han.