Norgessjefen i det italienske oljeselselskapet Edison ble i 2019 lurt trill rundt av to svindlere, som utga seg for å være toppsjefen fra Milano. Svindelen gikk ut på norgessjefen skulle være avgjørende brikke i en topphemmelig operasjon, som blant annet innebar å overføre 130 millioner kroner til en konto i Hong Kong.
I epostene ble lederen forklart at han var den eneste de stolte på, og at han derfor ikke måtte fortelle om de gigantiske pengeoverføringene til noen andre, og heller ikke ta kontakt på telefon.
Dissens i lagmannsretten
Svindlerne ble senere dømt til flere år i fengsel, men fortsatt pågår striden om hvem som skal ta regningen for det enorme tapet. Edison mener selskapets bankforbindelse, Danske Bank, må ta ansvaret, ettersom deres interne rutiner burde fanget opp at den norske direktøren var i ferd med å bli lurt før de sendte slike beløp til Hong Kong.
Både tingretten og lagmannsretten var enig i at den kundeansvarlige i Danske Bank hadde hatt en uforsvarlig handlemåte, og at banken kunne klandres. Lagmannsrettens flertall skrev:
«Etter flertallets syn må bankens handlemåte anses som et klart avvik fra de krav som i gjeldende regelverk stilles til forsvarlige kontrollfunksjoner hos banker, og av en slik grad at avviket utgjorde klanderverdige handlinger fra bankens side. Flertallets syn er at dette samlet sett er et ansvarsutløsende brudd.»
Ingen bransjestandard
Én dommer dissenterte, og nå er Høyesterett kommet til samme resultat som mindretallet. Høyesterett legger avgjørende vekt på at selv om alle banker, i varierende grad, har rutiner for å fange opp denne typen svindelsaker, så eksisterer det ingen etablert bransjenorm som man må kunne forventes å følge.
Et sentralt punkt for Edison har vært at firmaet, ved en feil, ble ekskludert fra Danske Banks interne overvåkingsrutiner. Høyesterett legger kort til grunn at at dette ikke utløser ansvar, og skriver:
«Når det ikkje finst ei bransjenorm, kan moglege brot på Danske Banks interne rutinar for kontroll med autoriserte betalingstransaksjonar ikkje gje grunnlag for skadebotansvar. Det må i alle fall vera klart når rutinane ikkje er gjort kjende for kundane, slik tilfellet er i saka her. Når Edison Norge frå november 2015 og utover ved ein feil var unntatt frå bankens fraud engine, er dette i seg sjølv ikkje ansvarsutløysande.»
Høyesterett legger også til grunn som hovedregel at en bankkunde som er blitt utsatt for bedrageri, ikke vil kunne bygge et erstatningskrav alene på grunnlag av at banken ikke har overholdt hvitvaskingsreglene.
Saftig regning
Danske Bank har i saken vært representert av Olav Fr. Perland fra Wiersholm. I tillegg har Finans Norge gått inn som partshjelp for Høyesterett, ved Henning Harborg fra Thommessen.
Høyesterett mener saken har vært lagt såpass bredt opp at den godkjenner salærkravene på til sammen 18,2 millioner kroner for tre instanser.
Av dette er 17,2 millioner salær til Perland for tre instanser, og drøyt én million til Finans Norge for Høyesterett.
– Dette har vært en sak hvor det var juridisk usikkerhet om flere spørsmål, og det var flere spørsmål som fortjente en avklaring. Vi må nå sette oss grundigere inn i dommen, sier Nils Christian Langtvedt fra Hjort, som har representert Danske Bank i saken.