Frykter lobbykamp om kraftsluk

Rødt ønsker at Stortinget skal ta stilling til nye, store kraftsluk. – Legger fort opp til vanvittige lobbykampanjer, svarer Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i Stortingets energi- og miljøkomité. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Rødt har foreslått at Stortinget skal ta stilling til alle nye kraftsluk over en viss størrelse, og blant annet se på hvor mange arbeidsplasser de skaper.

Første nestleder Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i Stortingets energi- og miljøkomité vil bygge ut mer kraft til klimatiltak og ny industri. Men han støtter også at Stortinget skal ta mer ansvar.

Første nestleder Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i Stortingets energi- og miljøkomité. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Vi har tatt initiativ til å prioritere kraftforbruket mer politisk. Nettutvalget foreslo at myndighetene skulle se mer på prosjektenes modenhet. Vi ønsker kriterier på arbeidsplasser, beredskap og reelle klimakutt, sier Ropstad.

Han tror det vil bli krevende vurderinger, men ønsker tydeligere politiske prioriteringer av hvem som skal få tilgang på knappe ressurser som nett og kraft.

– I dag er det langt på vei førstemann til mølla, sier han.

Nettselskapene har plikt til å koble nye forbrukere til kraftnettet, så lenge det er kapasitet. De siste årene har det kommet mange forespørsler, og mange står i kø for å få mer kraft.

– Går jo ikke opp

Google i Skien, TikTok på Løten, Melkøya i Hammerfest og Yggdrasil i Nordsjøen er bare noen av kraftslukene som vil spise av Norges kraftoverskudd fremover.

– Det finnes ikke noen krav om å bygge ut mer kraft for å forsyne forbruket. Hvordan henger dette sammen?

– Det går jo ikke opp, sier Ropstad.

– Resultatet kommer til å være at vi om kort tid ikke vil ha nok kraft. Da må vi si nei til nytt forbruk og utvidelser. Det må bygges ut mer kraft og nett, og det må prioriteres slik at de viktigste forbrukerne får kraft.

Frykter «vanvittige lobbykampanjer»

Leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Marianne Sivertsen Næss (Ap), advarer mot å la Stortinget velge mellom ulike kraftforbrukere.

– Jeg tror det kan bli krevende å ha enda tettere politisk styring. Det blir krevende politiske debatter hvis Stortinget skal ta stilling til hvem som er mest «verdig» å få kraft, sier Næss til E24.

Hun frykter at det kan bli press fra aktørene, og at saksbehandlingstiden kan bli lengre i stedet for kortere.

– En slik prioritering legger fort opp til vanvittige lobbykampanjer for å bli prioritert først. Det er veldig enkelt å bestille en konsulentrapport som sier at «mitt prosjekt skaper 700 arbeidsplasser», sier hun.

– Vi legger i realiteten opp til at alle kan blåse opp tallene sine for hvor store ringvirkninger og klimakutt prosjektet deres skaper.

Det gjøres noen prioriteringer i dag, som at modne prosjekter skal gå foran i nettkøen. Regjeringen har også laget en veileder for kommunene om datasentre.

– Men den aller største utfordringen er etterslepet på kraftproduksjon og nett. Det viktigste vi kan gjøre nå er å legge til rette for at det kan bygges ut mer kraft og nett, slik at vi kan forsyne det behovet som er der, sier Næss.

– Da blir det en slagmark

Også stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) er skeptisk til at Stortinget skal si ja eller nei til hvert enkelt kraftkrevende prosjekt.

– Det er grunn til å vurdere om kriteriene for tildeling må strammes til hvis tempoet i kraftutbyggingen ikke tar seg opp. I så fall må kriteriene være etterprøvbare, objektive og forutsigbare for søkerne, sier Astrup til E24.

– Det kan ikke være slik at politikerne skal ta stilling til enkeltprosjekter. Da blir det en slagmark. Alle politikere vil ha ulike syn på hvilke prosjekter som er verdige til å få mer strøm, sier han.

Hvis man for eksempel vektlegger verdiskaping og samfunnsøkonomi når man tildeler kraft, så vil sokkelen stikke av med all kraften, påpeker han.

– Det er vel neppe det Sofie Marhaug (R) ser for seg. Legger vi antall nye arbeidsplasser til grunn, så prioriterer vi nye virksomheter over eksisterende industri som skal omstille seg fra fossilt til fornybart, sier han.

– Det kan også fort ende med at bedrifter som er avhengige av subsidier og støtteordninger prioriteres over lønnsomme virksomheter, sier Astrup.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H), her ved siden av investor Kristian Siem (t.v.) under Paretos energikonferanse i 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Tror mye kan falle bort

– Når det knapt bygges ut kraft, bør det da være fritt frem for alle å få all kraft de vil uten noen politisk begrensning?

– De får jo ikke kraft hvis det ikke er kraft og nett tilgjengelig. Og hvis det ikke bygges nok kraft, så vil mye av det innmeldte behovet falle bort, sier Astrup.

– Da etablerer nye bedrifter seg et annet sted, og eksisterende legger ned. Det kan få store ringvirkninger i form av nedlagte hjørnesteinsbedrifter. Det overrasker meg at ikke flere ser den koblingen, sier han.

– Skjer dessverre nesten ingenting

Også Høyre-toppen etterlyser mer kraft og nett, for å unngå å måtte prioritere mellom formål som på hver sin måte kan være nyttige for samfunnet.

– På det området skjer det dessverre nesten ingenting. Under denne regjeringen er det gitt konsesjon til 0,3 TWh kraft, og behovet er 34 TWh ny kraftproduksjon innen 2030 bare for å nå klimamålene. Med dagens tempo er vi ikke i nærheten av å nå det målet, sier Astrup.

Marianne Sivertsen Næss i Ap mener regjeringen har konkrete planer for å få mer kraft. Hun viser til havvindsatsingen, mer penger til energimyndighetenes saksbehandling og at kommunene får mer igjen for å være vertskap for vindkraft

– Så vi har gjort grep, sier hun.

– Høyre gir uttrykk for at vi skulle fått på plass mye mer kraft i de to årene vi har sittet i regjering. Men det tar tid å få på plass nytt nett og ny kraft. Dessverre kom vi til tomt bord etter Solberg-regjeringen, sier Næss.