Frykter KI kan ta jobbene fra illustratører

– Det var jo snakk i klassen om hvorfor vi satt her og prøvde å utdanne oss i et arbeidsmarked som vi ikke vet hvordan vil å se ut om to-tre år, forteller Selma Enoksen.

Hun er nyutdannet illustratør fra Kunsthøgskolen i Oslo.

Enoksen startet utdanningsløpet omtrent samtidig med at KI-programmer som ChatGPT og Midjourney ble allment tilgjengelig, og har sett den lynraske utviklingen parallelt med at hun har studert.

Hun synes det føltes underlig.

KI-genererte illustrasjoner er enkle å lage med bare en liten beskrivelse og noen sekunders ventetid.

For å kunne lage disse illustrasjonene trenes KI-ene på millioner av verk laget av andre kunstnere. Ingen kunstnere får betalt for arbeidene som mates inn.

Enoksen er bekymret for at mange av de små illustrasjonsjobbene som er viktig i starten av karrieren, vil forsvinne.

– Hvis alternativet for en liten bedrift er enten å få noe litt dritt, men gratis, som går veldig fort å generere, eller få noe ganske bra, men ganske dyrt, og som tar ganske lang tid, så vinner jo KI hver gang.

Dette var et stadig uromoment blant hennes medstudenter de årene hun studerte illustrasjon.

Her får hun støtte av bransjeveteran Bendik Kaltenborn. Han er bekymret for illustrasjonsfaget dersom det ikke kommer regulering på plass.

Kaltenborn står bak tegneseriebøker som «Liker stilen» og «Sykt nais», og tegner blant annet for The New York Times. Han har også laget flere albumcover og plakater.

– Hvis det fortsetter å være sånn vill vest som det er nå, og ingen griper inn, så spørs det om det er så veldig interessant for folk å utdanne seg som illustratør eller andre kreative yrker, forteller han.

Kulturminister Lubna Jaffery sier til NRK at virksomheter må få stå fritt til å velge KI-genererte illustrasjoner dersom de ønsker det.

– Men jeg skulle nok ønske de valgte å inngå en avtale med en illustratør, legger hun til.

Hun peker på at vi i dag har åndsverkloven som gir vern for verk og arbeider skapt av kunstnere, og mener utvikling og bruk av generativ KI må skje innen de juridiske rammene som loven gir.

– Men lovens formål er ikke å begrense den teknologiske utviklingen, påpeker hun.

– Jeg tror mange illustratører vil se KI-teknologien som et nyttig hjelpemiddel, og at det vil være behov for dyktige illustratører også i fremtiden.

– Ukritisk bruk

Kaltenborn ser med skrekk på flere seriøse aktører som han mener bruker KI-illustrasjoner helt ukritisk. Særlig en KI-generert illustrasjon brukt av Statens vegvesen har festet seg.

– Det er liksom en vei med all verdens ubegripelige symboler på asfalten. Og fotgjengerne går alle midt i veien. Altså, ingenting gir mening. Men fordi det ser proft ut ved første øyekast, så er det liksom: «Topp, da bruker vi det.» Statens vegvesen, liksom, sier Kaltenborn oppgitt.

Statens vegvesen skriver i en e-post til NRK at illustrasjonen ikke bryter deres retningslinjer for bruk av KI fordi den ikke er fotorealistisk, og dermed ikke kan forveksles med et ekte bilde eller en ønsket situasjon.

De forteller at de i ettertid har diskutert hvorvidt man skal bruke generativ KI på denne måten.

Prioriteres bort

Vi møter Kaltenborn inne på kontoret til byHands, et byrå som representerer noen av de største illustratørene i Norge.

De merker at det er tøffere tider for flere.

– Jeg tror generelle nedgangstider og lavere budsjetter hos kunder har størst skyld hittil, og at KI spesielt ikke tar en så stor del av kaka ennå. Men alt skjer jo i en rasende fart nå, og det er umulig å se helt omfanget av hva som kommer, sier Ida Lund Bjørnsen, som startet byrået.

Hun mener KI ikke kan erstatte det faktiske mennesker har å bidra med inn i en prosess.

– Vi er heldigvis daglig i kontakt med små og store aktører som verdsetter illustratører. Men utviklingen går veldig fort nå, og vi bør stoppe litt opp og tenke på hva slags samfunn vi ønsker oss.

– Ukritisk bruk av KI vil jo gå ut over langt flere yrkesgrupper enn illustratører.

Tror vi vil ha kunst skapt av mennesker

– Hvor mange turister tror du ville vært her og tatt bilder dersom alle disse skulpturene var KI-generert og 3D-printet, spør Silje Sigurdsen.

NRK møter kunstformidleren i Vigelandsparken i Oslo.

Sigurdsen tror mennesker bestandig vil ønske å se kunst skapt av ekte mennesker, selv om hun tror mange oppgaver også innenfor kunstfeltet vil automatiseres.

Kulturministeren er enig.

– Jeg har tro på den menneskelige skapertrangen og uttrykksbehovet vårt. Jeg mener at vi setter pris på det som er ekte og originalt slik at vi også i fremtiden vil etterspørre menneskeskapte illustrasjoner, forteller Jaffery.

Tror på et ungdomsopprør

Men Sigurdsen er spent på om man vil få et ungdomsopprør mot KI dersom teknologien tar såpass mange av de viktige jobbene for unge i starten av sine karrierer.

– Dette kan jo bli et av de største ungdomsopprørene siden Berlinmurens fall. Hvor mange får de med seg, spør kunstformidleren seg.

– Hvor mange år må til før vi sier nei til KI-selskapene og virkelig står i den avgjørelsen?

Dekorasjon, ikke illustrasjon

Foreløpig mener Kaltenborn at KI-en kan lage dekorasjoner, men at den ikke klarer å komme med et komplekst poeng i en illustrasjon.

Selv er han kjent for sin bruk av humor i illustrasjoner, og kombinerer ofte det hverdagslige med det absurde.

Han har testet om han klarer å få KI til å lage morsomme tekster.

– Det er interessant hvor dårlig KI er på humor, forteller han.

– Hvis den prøver seg på noe humor, så er det helt ufattelig tørt og antihumoristisk. Der blir den plutselig veldig robot igjen, forteller han.

For ordens skyld: Journalisten er selv utdannet illustratør, men har jobbet som journalist de siste seks årene.