Frykter flere barn må bli boende hos overgripere

– Rettsvernet til disse barna blir veldig, veldig svakt, sier advokat Thea Totland.

Hun jobber for Barneadvokatene. Advokatfirmaet jobber med alle slags saker som berører barn, særlig mange barnefordeling eller foreldretvister.

Hun er bekymret for at foreldre som utsetter barnet sitt for seksuelle overgrep får beholde omsorgen fordi barnets egne forklaringer ikke blir trodd.

Og det er litt teknisk, så her er en rask forklaring:

I Norge skiller vi mellom sivilrett og strafferett.

Sivilrett refererer til saker mellom to privatpersoner, som for eksempel hvem som skal ha omsorgen for et barn.

Strafferett er en sak mellom påtalemyndigheten (staten) og den som er tiltalt, hvor du for eksempel kan dømmes til fengsel.

Totland forteller at selv om en sak om mulige seksuelle lovbrudd mot et barn henlegges av politiet og dermed ikke går til retten, kan det fortsatt bli et sivilt søksmål.

Og det er her det oppstår problemer.

Les hele svaret fra Barne- og familieminister Kjersti Toppe nederst i artikkelen.

Frykter konsekvensene

– Gjennom årene har det blitt gjort mange endringer i barneloven som har som formål å beskytte barn mot vold og seksuelle overgrep. Likevel ser vi at vi ikke klarer det, sier Totland.

Hun mener retten altfor ofte konkluderer med at en av foreldrene har påvirket barnet i foreldretvist-saker hvor det er påstand om seksuelle overgrep.

For eksempel at mor har påvirket barnet til å tro at pappaen har utsatt sønnen eller datteren for overgrep.

I de fleste sakene er det pappen som er mistenkt for overgrep, forteller advokat Thea Totland.

Men det er også fedre som ikke blir trodd når de er bekymret for om barnet blir utsatt for vold eller overgrep hos moren.

Før sommeren gjorde Barneadvokatene et søk for å finne lagmannsrettsdommer i foreldretvistsaker, hvor det er mistanke om seksuelle overgrep.

Fra 2018 og frem til 2024 fant de totalt 36 saker.

I kun 7 av disse sakene mente retten at det var risiko for overgrep, og forelderen som var mistenkt for dette fikk ha samvær med barnet lenger.

I resten av sakene (80 prosent) ble det vurdert at det ikke var noen risiko for barnet, som da måtte bli boende eller ha samvær med den mistenkte.

– Det viser jo at retten tenker at det kommer mange ubegrunnede anklager om overgrep. Det er jo et veldig høyt tall, og det rimer ikke med noen andre tall, sier Totland.

Hun mener konsekvensen er at barn som kan være utsatt for overgrep må tilbake og bo med overgriperen.

Totland understreker at det kan være flere lignende dommer der ute som ikke dukket opp i deres søk i Lovdata, og derfor ikke er med i deres undersøkelse.

Deler bekymringen

– Vi får nesten daglig henvendelser fra fortvilte foreldre som står i en vanskelig samværssak, der barna har fortalt at de har opplevd vold eller seksuelle overgrep, forteller Line Duesund Svendsen.

Hun er juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse, og forteller at tallene advokat Totland legger frem underbygger deres bekymring om at mye vold blir oversett.

– Vår erfaring er at foreldrene og mødrene som tar kontakt med oss er genuint bekymret for sine barn og forsøker å beskytte barna, sier Duesund Svendsen.

Flere foreldre opplever at de blir beskyldt for å skape konflikt når de tar tak i sine bekymringer, opplyser hun.

– Vi er bekymret for at mange av den grunn ikke våger å fortelle om hva barna har sagt om vold og overgrep.

Hun påpeker at barnas trygghet ikke kan gå på bekostning av voksnes rett til samvær.

Derfor mener stiftelsen det er behov for bedre ordningen som kan gi raskere og bedre hjelp i slike samværssaker.

– Tillit til domstolen

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Ap) skriver til NRK at hun har tillit til at domstolene gjør grundige vurderinger i slike saker. Samtidig mener hun at statistikken fra Barneadvokatene er bekymringsfull.

– Alle barn har rett til beskyttelse mot vold og overgrep, og dette er noe av det viktigste jeg og regjeringen har ansvar for.

Toppe skriver at domstolene er forpliktet til å legge stor vekt på beskyttelse av barn mot vold og overgrep.

– Domstolen må vurdere den konkrete risikoen for barnet. Om det er ett barn som ikke blir hørt når det gjelder overgrep når saken kommer opp i retten, er det ett barn for mye.

Regjeringen ser på bedre ordninger i samværssaker og vil legge frem forslag til ny barnelov neste år.

Hele svaret fra Kjersti Toppe kan du lese nederst i artikkelen.

– Må høre på barnet

Advokat Thea Totland mener retten må begynne å legge mer vekt på det barnet selv forteller i disse sakene.

– Barn kan noen ganger komme med seksualiserte uttalelser uten at det beviser noe som helst. Men hvis barnet gir detaljerte opplysninger om en erigert penis eller forsøker å leke overgrep med andre barn, synes jeg kanskje det er grunn til bekymring. Eller hvis barnet må kaste opp når han eller hun må tenke på det.

– Men er det ikke også bra at det du ikke mister omsorg for barnet ditt fordi en ekskjæreste er bitter?

– Jo, men jeg tror man tenker det er vanlig at noen drar overgrepskortet eller beskylder den andre for grusomme handlinger. Men det er ikke så vanlig som noen later til å tro, sier Totland.

NRK har også prøvd å få tak i Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for sivilretten. De henviser videre til Barne- og familiedepartementet.