Frp-topp etter ran av 12-åring: – Må få mer avskrekkende straff

Kortversjonen

• Leder av justiskomitéen, Helge André Njåstad (Frp), ønsker strengere straffer for ungdomskriminelle.
• Utspillet kommer etter at en 12 år gammel gutt ble truet og ranet på Oslo City. Politiet har opprettet sak etter hendelsen.
• Njåstad tar til orde for å sette ned den kriminelle lavalderen, innføre institusjonsstraff og

– Ungdomskriminelle må få mer avskrekkende straff. Politiet står handlingslammet i forhold til å håndtere ungdom under den kriminelle lavalder, sier Helge André Njåstad Njåstad til VG.

Ungdomskriminaliteten øker sterkt i Oslo, viser en fersk rapport.

Den nyvalgte lederen av justiskomiteen på Stortinget mener ranet av en 12 år gammel gutt på Oslo City tidligere denne uken viser en urovekkende utvikling.

Gutten skal ha blitt omringet av tre ungdommer som krevde penger og stjal mat han nettopp hadde bestilt.

Oslopolitiet har opprettet sak etter hendelsen – som opprører justiskomitélederen:

– Jeg er helt enig med guttens foreldre og deres beskrivelse av at politiets verktøykasse er problemet. Vi må tenke nytt!

<-Helge André Njåstad (Frp)

Leder av justiskomiteen

– Og din løsning er?

– Å senke den kriminelle lavalderen ytterligere. Vi har sagt 14 år tidligere, men Frp tar gjerne en debatt for å finne riktig nivå, svarer Njåstad før han tilføyer:

– Det er som guttens far sa: Klarer man å begå kriminalitet, er man moden nok til å ta konsekvensen.

Ønsker institusjonsstraff

Frp-politikeren vil ha slutt på ungdomsstraff.

– Vi trenger straff som er mer avskrekkende og sørger for at ungdommer ser at kriminelle handlinger får en konsekvens.

Njåstad, som selv er tenåringsfar, etterlyser klarere grensesetting. Hjemme. I skolen. I rettssystemet.

Ungdomskriminelle må få en straffereaksjon som både avskrekker og får dem inn på rett spor, mener han.

– Lukkede institusjonstilbud er en straff som kan ta ungdommen ut av situasjonen og ikke umiddelbart er tilbake i samfunnet.

– Vil du tilbake til Bastøy-tidenBastøy var tidligere et skolehjem og verneskole for gutter med atferdsproblemer. Tøffe forhold gjorde stedet fryktet. Barn ble landet over truet med at de kunne havne på Bastøy om de ikke oppførte seg ordentlig. Dette var en trussel som ble brukt på folkemunne, både av foreldre og andre foresatte, vel vitende om at frykten for Bastøy var så stor barnet høyst sannsynlig ville slutte å oppføre seg «uskikkelig».?

– Jeg vil i alle fall tilbake til at vi gir en skikkelig straff og setter grenser. Det er for mange snille virkemidler som ikke virker godt nok.

– Foreldre har et ansvar

Njåstad vil ha strengere straffer og ønsker et «hurtigspor for unge» slik at saker kommer raskt opp i rettssystemet.

– Det er viktig at det ikke går et halvår fra man har begått lovbrudd til konsekvensen kommer.

Kriminalitet må bekjempes på hjemmebane, mener Njåstad. Han etterlyser grensesetting fra tidlig alder:

– Foreldre har et ansvar for å oppdra barna og gi uønskede handlinger konsekvenser. Det er ikke sånn at man plutselig blir kriminell som tenåring. Mange ledd har sviktet tidlig før det skjer.

TØR IKKE GÅ HIT LENGER: Oslo City sett utenfra. 12-åringen som ble ranet 27. mai er redd for å gå alene hit etter hendelsen. Foto: Ints Kalnis / Reuters / NTB

Selv kommer han fra et en øykommune kjent for gründerånd og hardt arbeid.

Alle kan lære av arbeidsmoralen til austevollinger, mener Njåstad, men han tror ikke mangel på jobbmuligheter for de yngste er hovedproblemet:

– Det er ikke til å stikke under stol at mye av ungdomskriminaliteten henger sammen med dårlig integreringspolitikk. Vi må lykkes bedre med integreringspolitikken.

– Dårligere råd

Åtte av ti som begår gjentatt kriminalitet har innvandrerbakgrunn, viser en SaLTo-rapport fra 2022.

I et VG-intervju torsdag var Høyre-politiker Arina Aamir (18) fra bydel Stovner ikke overrasket:

– Vi må være ærlige og si at mange med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i statistikken, uttalte Aamir.

<-Arina Amir

Høyre-politiker

– Vi som er fra Groruddalen, har mye dårligere råd enn ungdom fra vestkanten. Og veldig mange av oss har minoritetsbakgrunn.

Frykter «svenske tilstander»

Justiskomitélederen frykter for at ungdomskriminaliteten vil øke i takt med innstrammingen i våre naboland.

Han viser til rekordbeslagene av kokain smuglet inn i banankasser til Bama og gigantbeslaget som var festet under vannlinjen på et skip da det ankom Husnes i Kvinnherad.

– Når Sverige strammer inn og bekjemper kriminalitet, flytter ting seg fort over til oss. Derfor trenger vi en stor satsing på politiet for å bekjempe gjengkriminalitet, sier Njåstad.

Foto: Helge Mikalsen / VG

Tidligere i vår skrev VG om hvordan barneskolebarn helt ned i åtteårsalderen pusher narkotika for store kriminelle nettverk.

– Vi vet at gjengene bruker ungdommen som stråmenn og brikker i sitt system. Det kan ikke bli sånn at kriminelle gjenger bli de eneste som gir ungdommene troen på livet og ser dem.

Motstander av «skulderklapp»

Da er ikke ungdomsstraff med tiltak som psykolog og rådgivning veien og gå, ifølge Njåstad.

– Det er så man tror at man kan snakke ungdom til et bedre liv med mildere tiltak. Det fremgår som å klappe dem på skuldrene og tro at de blir bedre av det.

– Og det tror ikke du?

– Nei, jeg tror det er viktig med en konsekvens raskt. Det må konsekvens til for å få atferdsendring.

Nå vil han ha med politiske med- og motstandere:

– Ressursene til politiet går ned, kriminaliteten går opp. Gjerningspersoner blir yngre, volden grovere og våre naboland styrker sitt politi, sier Njåstad.

– Hele det politiske miljøet har et ansvar for å få gjort noe så vi unngår svenske tilstander i Norge.

– Prioriterer saken høyt

VG har rettet flere spørsmål til Oslo politidistrikt.

Etterforskningsleder Synne Birgitte Pedersen for Ungdomsetterforskning Enhet Sentrum henviser i en e-post videre til forebyggende seksjon og politiets kommunikasjonsenhet.

Så langt har Jane Beckmann Dal, leder for forebyggende i Enhet sentrum, ikke besvart vår henvendelse.

Spørsmålene VG har stilt politiet

1. Hva anser politiet som sin hovedutfordring når det gjelder å bekjempe ungdomskriminaliteten i Oslo?
2. Hvilken tiltak er satt inn?
3. Hva har skjedd med de tre pågrepne, mindreårige guttene som er mistenkt for ranet mot en 12-åring på Oslo City mandag 27. mai.? Hva er planen for disse videre?
4. Hva mener politiet må til for å få ned ungdomskriminaliteten?

Ranet mot 12-åringen på Oslo City ble meldt politiet mandag i 14.30-tiden.

– Politiet prioriterer saken høyt og etterforsker nå med tanke på å bringe hendelsesforløpet på det rene, i tillegg til å ivareta den fornærmede, skrev etterforskningsleder Pedersen.