Frosta-saken: Forsker er ikke overraska over at kvinnene ikke snakka

Det er en av de mest alvorlige overgrepssakene i norgeshistorien. Den tidligere kommuneoverlegen på Frosta er tiltalt for å ha forgrepet seg på 95 kvinner. 88 av dem mener politiet at han voldtok.

Overgrepene skal ha skjedd over flere år. Ifølge tiltalen skal voldtektene ha skjedd under medisinske undersøkelser i perioden 2004 til 2022.

Men hvordan kunne det gå så lang tid før politiet tok tak i saken?

– Skam er en følelse som typisk utløser en skjule-adferd. Det jeg skammer meg over forteller jeg typisk ikke til noen andre. Det kan bidra til at ting vi kjenner mye skam for, forblir skjult, sier forsker Helene Flood Aakvaag.

Den tiltalte legen har hele tiden nekta for å ha gjort noe straffbart.

– Ensomhetens følelse

Aakvaag jobber ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress hvor hun forsker på vold i nære relasjoner og traumerelatert skyld og skam.

Hun sier at det er helt vanlig å kjenne på skam etter å ha blitt utsatt for vold og overgrep.

– Det handler om å føle seg ydmyket, føle seg eksponert, føle at man på en eller annen måte har ansvar for det som skjedde eller ikke har gjort nok for å stoppe det, sier forskeren.

Derfor er det også vanlig å tie om de følelsene man sitter på etter overgrep.

– Skammen kalles ofte for ensomhetens følelse. Den handler om å ikke dele. Ofte trekker man seg unna, sier Aakvaag.

Følte seg brukt

NRK har tidligere snakka med en av kvinnene som hadde kommuneoverlegen som sin fastlege. Hun har siden 2016 hatt 14 gynekologiske undersøkelser hos legen.

Ni av dem er registrert i legejournalen og fem er ikke det. I tillegg skal undersøkelsene ha blitt filma.

– Jeg føler meg dum og brukt som godtok alt han gjorde i tro om at jeg var heldig som hadde en lege som var så grundig og brukte så god tid på meg, fortalte kvinnen som ønska å være anonym.

Hun mener at det trolig finnes 20 timer med videoopptak av henne hos legen.

– At jeg spradet rundt mer eller mindre naken, føles i dag bare ekkelt og perverst, sa hun.

Det tok lang tid før mange av de berørte valgte å fortelle om det de hadde opplevd. Men det var også noen som prøvde å varsle fra.

Tove Røddesnes er koordinerende bistandsadvokat for alle de berørte kvinnene i Frosta-saken. Hun driver og forbereder seg til den 16 uker lange rettssaken som starter i november.

– Det er et misbruk av overmakt og tillitsforhold. Det gjør det vanskeligere å varsle, sier Røddesnes.

Hun ønsker ikke å gå konkret inn på hvordan kvinnene har det i dag før rettssaken starter.

– Jeg vil tro at det har påvirket de fornærmede at enkeltmennesker har forsøkt å varsle uten å bli hørt, sier hun.

Snakke seg ut av skammen

Følelsene kvinnen beskriver passer godt overens med funn i forskninga.

Hun peker på at skammen er knytta sammen med hvordan andre ser på dem som er rammet av den.

– Da må man også spørre seg hvordan vi som samfunn ser på den som er utsatt for vold og overgrep, sier hun.

Aakvaag sier det ikke er noen enkel måte å kvitte seg med følelsen på.

– Dersom det handler om å skjule noe for andre, så ligger løsningen der også. Det å finne noen å snakke med, noen man stoler på, er viktig. Det er viktig å snakke om det skamfulle som har skjedd, avslutter hun.

Enkelte forskere har derfor tatt konsekvensen av dette ved å endre måten man omtaler ofre på. Der snakkes det nå om overlevende.

– Det er et litt sterkere ord. Man har gått gjennom noe. Det er mer vilje og styrke i det, ser forskeren.