Fri, men til hvilken pris?

Nøyaktig to uker før han igjen skulle møte i retten i London for å kjempe mot utlevering til USA, tok saken en overraskende vending.

Julian Assange har forlatt London og er på vei mot hjemlandet Australia. På veien skal en amerikansk dommer i natt godkjenne avtalen han har inngått med den amerikanske staten.

Gjør han det, er Assange en fri mann.

Det var en selvsikker Julian Assange som i 2010 kom til London for å legge frem avsløringer av påståtte amerikanske krigsforbrytelser. Han blåste av bekymringene om at offentliggjøringen av de hemmeligstemplede dokumentene kunne sette liv i fare.

Da han ble anmeldt for voldtekt i Sverige i 2010, nektet han å reise dit for å la seg avhøre. Han fryktet at Sverige ville utlevere ham til USA. Han ble sett på som paranoid som kunne tro noe sånt.

Da han hadde oppholdt seg fem år i asyl i Ecuadors ambassade i London, henla svenskene voldtektssakene.

To år senere krevde amerikanerne Assange utlevert da de tiltalte ham for spionasje. Han risikerte 175 år i amerikansk fengsel.

De siste fem årene har australieren sittet i et høyrisikofengsel i London i påvente av at rettsprosessen om utlevering skulle konkludere. Det er ikke mye igjen av den en gang selvsikre Wikileaks-grunnleggeren.

På den seks kvadratmeter store cella han har hatt til rådighet, har helsen hans gått bratt nedover. Kona Stella Assange har i flere intervjuer med NRK de siste årene sagt at hun frykter at han ikke skal overleve prosessen.

I går så Assange betydelig kvikkere ut da han gikk inn i flyet som skulle ta ham ut av Storbritannia, enn da han forlot den ecuadorianske ambassaden for fem år siden.

Nå blir det ikke britene som får siste ord i striden mellom australieren og USA. Partene har inngått en avtale som gir Assange friheten tilbake.

Til gjengjeld må Assange erklære seg skyldig i å ha fått tak i og offentliggjort hemmeligstemplet materiale. Straffen har han sonet ferdig i fengselet i London.

Avtalen kommer etter betydelig press mot den amerikanske presidenten Joe Biden. Ikke bare har organisasjoner som kjemper for pressefrihet og ytringsfrihet krevd at tiltalen mot Assange frafalles. Også det australske parlamentet har vedtatt et slikt krav og statsministeren har fremført kravet for den amerikanske presidenten.

Mellom rettsmøtene har ryktene svirret om at en diplomatisk løsning kunne komme. Men ville den komme før det var for sent?

Nå kom den før neste planlagte rettsrunde om to uker.

Biden unngår dermed risikoen å tape utleveringssaken i britisk rett, mens Assange får friheten, og kanskje helsa og familien sin tilbake.

Vinn-vinn, kan man kanskje si.

Men der det er vinnere, er det også tapere. Og taperen i avtalen som nå er inngått, er pressefriheten, mener flere av dens forkjempere.

Representanter for pressefrihets- og ytringsfrihetsorganisasjoner har trofast møtt frem for å kjempe for Assanges løslatelse hver gang saken hans har vært oppe i en rettssal.

De mener at Julian Assange har tilegnet seg og offentliggjort informasjon i tråd med journalistisk praksis. At han er en helt som har avslørt overgrep og forbrytelser.

Selv om Assange nå altså erkjenner skyld for å ha samarbeidet med soldaten Chelsea Manning om datatyveriet av dokumentene, og deretter offentliggjøringen av dem.

Manning sonet sju år i fengsel.

Når Assange nå tilstår at dette var en kriminell handling, er ikke det den seieren disse organisasjonene hadde håpet på. Biden burde ha frafalt tiltalen og latt Assange gå uten tilståelse, skriver Freedom of the Press Foundation i The Guardian.

Resonnementet er at når Assange nå blir dømt for å ha offentliggjort hemmeligstemplet informasjon, så legger det begrensninger på andre journalisters jakt på sannheten. Også de risikerer å bli dømt som spioner.

Og når en mann som stadig omtaler pressen som folkets fiende kan bli USAs neste president, så mener de avtalen som nå er inngått kan fungerer som bensin på bålet.

Ønsker du mer innhold fra NRKs utenriksredaksjon? Hør på dette: