Fra grå betong til en fantasiverden i farger: – Jeg tror det er en del av en trend

En hel trollfamilie på vei til skolen tar form på en vegg.

Kunstneren står høyt oppe på en lift. Med maling og maleruller gir hun liv til det som før var en grå betongvegg.

– Trollfamilien ser litt slitne ut, men barna er «super-happy», sier Bella Fasmer.

Kunstverket har 23-åringen fått i oppdrag å lage av Urban Samtidskunst på vegne av Fredrikstad kommune. Trollfamilien skal pryde en vegg ved Trara barneskole.

– Det er utrolig gøy å jobbe med, men det er jo gigantisk, sier kunstneren.

Dette er den tredje veggen Fasmer maler. Den første malte hun på Sofienberg i Oslo.

• Oda (24) malte bilde av Haaland og Messi, men fikk aldri betalt for det avtalte arbeidet. Mange unge kunstnere er samme situasjon.

Hatt sitt mest produktive år

Tilbake på 90-tallet ville det kanskje vært utenkelig at en kommune bestilte et slikt verk. Da var reglene for gatekunst og graffiti de samme, begge var forbudt.

Men ifølge Koro (Kunst i offentlige rom) har det blitt mer og mer interesse for store veggmalerier i norske kommuner de siste årene. Det bekrefter også Urban Samtidskunst.

– Vi markedsfører oss ikke, men likevel har vi hatt vårt mest produktive året siden oppstart i 2012. I 2024 har vi jobbet med 15 kunstnere som har resultert i 37 verk i det offentlige rom, sier Viktor Rakov Gjengaar.

Urban Samtidskunst kartlegger byer, kuraterer og prosjektleder kunst i offentlige rom.

– Vi jobber med midlertidig kunst, ofte figurative malerier på eksisterende bygg fremfor nybygg. Vi jobber også på private bygg som det jo tross alt er mest av. Og vi jobber med unge kunstnere, mange av dem er fremdeles kunststudenter.

Kunstner Bella Fasmer er glad for at det er økende interesse.

– Jeg synes det er fantastisk at folk har blitt mye mer åpne og mer glad i gatekunst, sier hun.

Bare i Fredrikstad har det det siste året poppet opp en rekke nye veggmalerier:

Sommeren 2024 ble dette maleriet malt på Holmen i Fredrikstad. Maleriet er laget av den spanske kunstneren Elisa Capdevila på oppdrag fra Fredrikstad kommune.

På det gamle sykehusbygget i Fredrikstad, som nå har blitt lokaler for videregående skole, er det et stort veggmaleri. Bildet som er malt av Thorvald Heum og Mathis Anvik viser bydelen Cicignons grunnlegger, Johan Caspar de Cicignon.

Dette bildet er malt på en vegg på Holmen i Fredrikstad. Her har kommunen et prosjekt gående med kunst i bymiljøet.

– Det er stor interesse

Koro får flere og flere søknader til sine støtteordninger fra kommunene rundt i landet, forteller Truls Ramberg. Han er ansvarlig for Koros by- og stedsutviklingsprosjekter.

– Det er stor interesse i Distrikts-Norge og i de større byene for kunst generelt. Veggmalerier er en veldig billig og grei måte å gjøre det på, som er overkommelig for veldig mange.

Kunstner Anette Moi malte dette bildet i Bryne våren 2022 på oppdrag fra Time næringsforening. Kunstverket viser fotballspiller Erling Braut Haaland.

Veggmaleri/Utsmykning av Oslo samiske skole laget av Britta Marakatt-Labba. Offisiell åpning av skolen og kunsten var høsten 2022.

Denne kom til etter initiativ fra Tøyenkampanjen i Oslo. Her var Urban Samtidskunst kurator.

I Askim pryder en elg i solnedgang en av kommunens vegger. Motivet er det er den lokale kunstneren Janne Johansen som står bak, ifølge Smaalenenes avis. Ifølge avisen har kommunen bevilget penger til gatekunst.

Rundt om i Norge males det på kornsiloer, skolebygg, barnehager og borettslag. Ramberg tror dette er en del av en trend.

– Jeg tror det er en del av en trend at man er opptatt av bymiljøet, at folk bor rundt knutepunkt og bor tett. For at folk skal trives og ville bo på stedet, så er man positive til sånne tiltak.

Ordføreren i Fredrikstad, Arne Sekkelsten (H), utelukker ikke at det blir flere store veggmalerier i byen.

– Vi ønsker å bidra til at kunst- og kulturopplevelser er tilgjengelig for alle. Mer kunst i det offentlige rom bidrar til at flere kan oppleve kunst i sitt eget nærmiljø, uavhengig av helse eller tilgang på ressurser, skriver han i en e-post til NRK.

Mener det er paradoksalt

Kunstkritiker i NRK Mona Pahle-Bjerke mener det er noe veldig paradoksalt i at man bestiller gatekunst.

– Gatekunstens vesen er jo det forbudte, det opprørske, at det oppsto i hemmelighet i nattens mulm og mørke, og at man først så det på morgenen. Og når man da bestiller det, så tar man jo definitivt litt kraften ut av det, sier hun.

Pahle-Bjerke tror årsaken til at det har blitt så populært er det urbane og ungdommelige som gatekunsten representerer.

Hun mener vi lever i en tid hvor økonomi ofte styrer utformingen av bygg, blant annet.

– De arkitektoniske miljøene kan bli ganske grå og kjedelige, og lite vakre i seg selv. Så kan man tenke at hvis man pynter opp med noen bilder og noen veggtegninger, så kan det gi mer liv og varme til miljøet.

Men hun er ikke kjempepositiv til å fylle bymiljøene med veldig mange bilder.

– Vi lever jo i en ganske overstimulert bildekultur. Jeg tror også vi trenger bymiljøer hvor det ikke skjer altfor mye, men hvor vi kan hvile øynene på fredfulle ting.

En uke med maling

Det tok en uke for Bella Fasmer å fylle veggen ved barneskolen i Fredrikstad med farger, figurer og uttrykk.

Fasmer mener det er viktig å beholde respekten for det vakre og litt forbudte, som gatekunsten har representert i mange år.

Hun er glad for at flere setter pris på gatekunst i dag.

– Folk har virkelig blitt mer vant til det, men det er jo også mange som synes det er helt grusomt.

• Fikk du med deg Johanna Martinsen Brygfjeld som laget et bilde av Vladimir Putin med 40.000 peniser?