Forskerne mener de har funnet en hule på månen

4 months ago 37


Ikke så langt unna der mennesker for første gang landet på månen, er det et stort, ovalt hull i bakken. Bildene viser bare at hullet har en diameter på omtrent hundre meter og en dyp på omtrent 130 meter.

Det forskerne beskriver i en artikkel i Nature Astronomy er en forgreining under bakken. Altså en hule som strekker seg vekk fra hullet.

I den hulen kan mennesker opprette trygge baser, godt beskyttet mot strålingen på overflaten.

Månebase slik ESA har forestilt seg

FARLIG PÅ OVERFLATEN: En tenkt månebaser. Alle bygninger er godt beskyttet av tykke lag med månemateriale. Dette er for å beskytte mot både stråling og meteorer.

Foto: ESA

Brukte gammel data

Bevisene som tyder på at det er en hule under bakken, har ligget åpent siden 2010. Da lyste den amerikanske satellitten Lunar Reconnaissance Orbiter på hullet med radar.

Det som kom ble reflektert tilbake av radarsignalet viser at noe av det hadde spredd seg vekk fra hullet og videre under bakken før det ble kastet ut igjen, mener forskerne.

Studier av hull på månen som viser at det er en hule knyttet til det

BEVISET: Studiene viser at det er en åpen struktur på bunnen av hullet.

Foto: Leonardo et.al/Nature

– Vi er sikre på at det er en hule der, men radar-dataene gir oss to forskjellige løsninger på hvordan den er utformet, forteller en av artikkelforfatterne, geologen Francesco Sauro fra Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.

ESA astronauter trener i en vulkansk hule på Lanzarote

VULKANSKE HULER: Astronauter fra den europeiske romfartsorganisasjonen trener sammen med instruktører fra Pangea-programmet på Lanzarote.

Foto: ESA

Lavatunneler

Det er ikke en kontroversiell påstand. Forskerne har i mange år vært temmelig sikre på at slike huler finnes på månen. Så sikre at europeiske astronauter blir trent i å bevege seg i slike huler.

– Slike formasjoner blir lagd av lava, forteller geolog ved Norsk Bergverksmuseum, Kåre Kullerud.

Han har vært med å trene de europeiske astronautene. Det skjedde i Lofoten. Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har et program for å lære opp astronautene til å bli feltgeologer. Det heter Pangea, og Kullerud er en av instruktørene.

Kåre Kullerud har hvitt hår og briller. Han sitter sammen med astronauten Matthias Maurer.

NORSK GEOLOGI: Kåre Kullerud i midten av bildet. Han forteller astronauter fra ESA om geologien i Lofoten.

Foto: Sirio Sechi / ESA

– Et menneske som går på månen, vil være i stand til å oppfatte detaljer og sammenhengen i geologien bedre enn forskere som får informasjon fra roboter, mener Kullerud.

Mange av dem

– Det er flere hundre av disse gropene som er dannet av vulkansk aktivitet på månen, forteller den italienske geologen Sauro.

Han mener lignende radarobservasjoner vil avdekke at mange av dem er knyttet til huler under bakken.

– Da kan vi finne én som ikke ligger så dypt som den vi beskriver. Da vil det være enklere for mennesker å utforske dem. Kanskje finnes den en hule som astronauter bare kan gå inn i, håper Sauro.

Sauro og Samantha Cristoforetti i Lofoten

Francesco Sauro til venstre i bildet og den italienske astronauten Samantha Cristoforetti i midten. Bildet tatt i Lofoten.

Foto: ESA / Vittorio Crobu

Vanskelig, men lett

Sauro har lang erfaring med å utforske slike lavatunneler her på jorden. Han er en av instruktørene i Pangea-programmet.

– På månen er gravitasjonen bare en sjettedel av jordens gravitasjon. Det gjør en del operasjoner som klatring enklere. Det er likevel vanskelig, for du må ha på deg en temmelig stiv romdrakt, forteller Sauro.

Månedrakt fra ESA

IKKE SÅ LETT: Ett av designforslagene for en månedrakt som kan brukes av de europeiske astronautene.

Foto: ESA/Oussama Guarraz

Planen er å først å finne en passende hule og så bruke roboter til å undersøke den. Så kan mennesker komme etter for å gjøre mer grundige studier.

– Under bakken finnes det materiale som ikke har blitt bombardert av stråling og meteoritter i flere milliarder år. Så prøver vi henter fra dette dypet vil kunne fortelle oss mer om hvordan månen ble dannet, mener Sauro.

Europeiske robot for bruk på månen og mars

KANSKJE EN SÅNN: Ett av forslagene til en europeisk robot som kan utforske månen og planeten Mars.

Foto: ESA/ETH

– Det er den viktige forskningen. Å bygge en base der er selvfølgelig en spennende mulighet, men det blir langt fram i tid, sier geologen.

Publisert 16.07.2024, kl. 18.54

Read Entire Article