Forskere redd penger styrer kostholdsråd

Kortversjonen

• Norsk lege og forskere bekymrer seg for at råd om å spise mer fisk påvirkes av sjømatindustrien.
• De hevder rådene undervurderer skadelige miljøgifter i fisk.
• Helsemyndighetene og Vitenskapskomiteen sier at deres anbefalinger er basert på strenge vitenskapelige kriterier.

– Rådene om å spise mer fisk er delvis basert på studier som er tungt finansiert av fiskerinæringen, sier spesialist i barnesykdommer og i medisinsk biokjemi og overlege ved Sykehuset Innlandet, Inger-Lise Bjørke Monsen.

Helsedirektoratet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø avviser påstanden og understreker at de jobber etter strenge kvalitetskriterier i nytte og risikovurderingene av fisk.

I fjor kom de nye kostholdsrådene: Vi spiser stadig mindre fisk og vi må spise mer: 300- 450 gram i uken, hvorav 200 gram bør være fet fisk.

Denne uken skrev VG at en gruppe norske leger og forskere er svært kritiske til rådene om å spise mer fisk fordi de mener det vil øke inntaket av et allerede for høyt nivå av skadelige miljøgifter.

Barn og personer som ennå ikke har fått barn bør ikke spise mer – de bør spise mindre fisk, advarer forskerne.

Oppdrettsanlegg i fjorden utenfor Senja. Anlegget er ikke direkte relatert til saken. Foto: Jørgen Braastad / VG

– Norge har store næringsinteresser i fisk, og vi tror dette kan gå på bekostning av at befolkningen får informasjon om de skadelige miljøgiftene i fisken, sier Merete Eggesbø, professor ved NTNU.

De norske forskerne mener at helsemyndighetene ikke har tatt nok hensyn til miljøgiftene man får i seg ved å spise mer fisk og hevder at studier som fremmer fiskerinæringen er brukt som grunnlag for anbefalinger.

I 2022 gjorde Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKMVitenskapskomiteen vurderer risiko for Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til departementene) en nytte- og risikovurdering av fisk. Den uavhengige komiteen innrømmet at økt inntak av fisk vil føre til at nesten alle aldersgrupper vil overskride tålegrensen for miljøgifter, men mener de positive helseeffektene vi får fra å spise fisk veier opp mot de negative konsekvensene miljøgiftene i fisken har.

Denne rapporten danner mye av grunnlaget for helsemyndighetenes kostholdsanbefalinger om fisk.

Usikker på habilitet

Bjørke Monsen har gjennomgått den 1000 sider lange rapporten.

– Vitenskapskomiteens rapport inneholder en rekke henvisninger til studier som er finansiert av industrien. Et eksempel er Fish Intervention Studies (FINS)Et forskningsprosjekt fra 2013 til 2017 som undersøkte effekten av fisk i kostholdet, hvor Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)FHF er et statlig aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Det finansieres gjennom en avgift på sjømateksport som næringen betaler. bidro med 45 millioner.

50 millioner kroner av FINS-studiens finansiering på 70 millioner kom fra sjømatindustrien, sier spesialist i barnesykdommer og i medisinsk biokjemi og overlege ved Sykehuset Innlandet, Inger-Lise Bjørke Monsen. Foto: Privat

Bjørke Monsen mener industrifinansierte studier kan gi interessekonflikter, noe hun mener fremkommer i formålet til FINS prosjektet:

“Resultatene fra prosjektet vil kunne være med på å legge grunnlaget for de neste kostanbefalingene, slik at man i større grad kan gi matvarebaserte, heller enn næringsstoffbaserte anbefalinger, står det i prosjektbeskrivelsen av FINS fra 2013.

Videre ønsket forskerne å dokumentere at «positive helseeffekter av konsum av sjømat har stor betydning for næringens aktører på flere måter. Det vil gi sterke budskap og argumenter i markedene for konsum og salg, det vil gi sterke argumenter for valg av all sjømat, ikke kun basert på enkeltingredienser som fettsyrer. Det vil bidra til generell positiv oppmerksomhet om sjømaten som vil bidra til økt konsum og salg, og videre verdiskaping i næringen.»

Bjørke Monsen er med i interessegruppen Miljøgifter og folkehelse som ønsker å øke fagfolk og befolkningens kunnskap om hva miljøgifter betyr for folkehelsen.

– Strenge kvalitetskriterier

VG har konfrontert helsemyndighetene med påstandene om at økonomiske interesser påvirker de norske kostholdsanbefalingene.

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier de har full tillit til Vitenskapskomiteen for mat og miljø sin (VKM) rapport:

– Helsedirektoratet lener seg på omfattende kunnskapsoppsummeringer med strenge kvalitetskriterier, som De nye nordiske ernæringsanbefalingene og VKMs nytte- risikovurdering av fisk. VKMs rolle er å sikre at myndighetene får uavhengige vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig trygg mat og for miljøet.

Linda Granlund i Helsedirektoratet stoler på de Vitenskapskomiteen. – Deres metodikk er i tråd med internasjonale retningslinjer og standarder for risikovurdering innen de ulike fagområdene. Vurderingene skal også være etterprøvbare, sier hun. Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

Også VKM avviser påstanden.

– Det er en urimelig påstand. Medlemmene i komiteen er faglig uavhengige, og det gjøres grundige habilitetsvurderinger når prosjektgruppene settes sammen, sier Hilde Mellegård, fagdirektør for mat og fôr i VKM.

Det ble gjort en systematisk kunnskapsoppsummering, understreker sier Helle Knutsen, en av forfatterne av rapporten.

– Studiene som ble inkludert er vurdert for systematiske skjevheter og kvalitet. «Finansiering» var ett av kriteriene som ble vurdert.

Finansiert av sjømat

Kommunikasjonssjef Hans Petter Næs i FHF bekrefter at FHF, som sponset mesteparten av FINS-studien, er helfinansiert av sjømatnæringen.

Men for å sikre legitimitet følger FHF noen veldig klare prinsipper, sier han til VG: Deriblant at forskerne er helt frie når det gjelder metoder, resultater og publisering.

– Vi har ikke oppfattet noen signaler på at forskerne i FINS-prosjektet følte seg påvirket av næringen, sier han.

Forskningsprosjektet FINS var et prosjekt ved tidligere NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) som ble slått sammen med Havforskningsinstituttet (HI) i 2018.

– Vi har ingen kommentar utover det VKM allerede har svart, sier forskningssjef Amund Måge i HI.

Faktaboks

Hvorfor er det bekymring?

Noen forskere og leger i Norge er bekymret for at sjømatindustrien påvirker de offisielle kostholdsrådene, som sier at vi bør spise mer fisk.

Hva sier kritikerne?

De mener at anbefalingene ikke tar nok hensyn til miljøgifter i fisken, og at studier finansiert av sjømatindustrien kan skape interessekonflikter.

Hva sier helsemyndighetene?

Helsedirektoratet og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) avviser at økonomiske interesser påvirker kostholdsanbefalingene og sier de følger strenge kvalitetskriterier.

Hva er FINS-studien?

Det er en stor studie gjennomført i 2013 til 2017 om fiskens helseeffekter, delvis finansiert av sjømatindustrien, som noen forskere mener kan ha påvirket kostholdsrådene.

Hva skjer videre?

Det er en pågående debatt om hvordan forskning finansiert av industrien kan påvirke offentlige helseanbefalinger, og om hvordan man skal håndtere mulige interessekonflikter.