Forskere etter skattedebatt: Selskapene betaler 22 prosent

Hva betaler norske bedrifter i selskapsskatt?

Da NRK kartla dette i en artikkel i sommer, var svaret at norske bedrifter i snitt betalte 11 prosent av årsresultatet i perioden 2017 til 2022. Årsresultatet er et mål på overskudd, som viser hva bedriftseierne sitter igjen med etter at regningene er betalt.

Selskapsskatten i Norge er i utgangspunktet satt til 22 prosent av overskuddene. Men en rekke inntekter er skattefrie, har politikerne bestemt. Bedrifter har med andre ord overskudd som ikke skattlegges, viste NRKs kartlegging.

Skattedebatten har tatt fyr flere ganger de siste årene. Det gjorde det også etter NRKs sak. Finn Kinserdal, som er leder ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, var én av kritikerne.

Etter NRKs sak, har han og forskerkollega Aksel Mjøs regnet på den effektive skattesatsen til norske bedrifter.

Deres tall viser at median for effektiv skattesats er 20 prosent og gjennomsnitt er 22 prosent.

– NRKs beregninger kan ha andre ukjente variabler som vi ikke har tilgang til, men våre metoder er basert på etablerte økonomiske prinsipper, og svaret stemmer godt med tidligere erfaringer, sier Kinserdal til NRK.

Tallene viser at skattereformen fra 2006 synes å ha truffet ganske bra, mener Kinserdal.

– Dermed har skattereformen, som satte ned skattesatsen, men ga færre spesialfradrag, stort sett vært suksessfull.

Han legger til at det er komplisert å beregne hva effektiv skatt er for selskaper.

Forskjellen mellom NRKs og NHHs tall skyldes ulikheter i beregningsmetodene (se faktaboks).

• NHH-forskerne: Kinserdal og Mjøs har beregnet selskapers effektive selskapsskatt. I disse tallene har de gjort tilleggsanalyser for inntekter som ikke er skattbare, uten at det netto slår særlig ut, ifølge Kinserdal.
• NRK: I NRK-artikkelen er det beregninger av hvor stor del av overskuddene til bedrifter som beskattes. Utgangspunktet for dette var å vise hvordan skattesystemet slår ut i praksis, uavhengig av hva politikerne har bestemt skal skattlegges. Dermed kunne NRK vise at selskaper har store inntekter som det ikke skattes av.

Gevinster uten skatt

I NRKs tall ble årsresultat etter skatt brukt som mål på overskudd, for å vise hva eierne sitter igjen med etter at regningene er betalt. NHH-forskerne brukte resultat før skatt, da de mener at dette gir et mer presist svar.

– Vi skal jo se på hva vi betaler av skatt av et resultat før skatt, sier Kinserdal.

Kinserdal mener at NRKs tall undervurderer den effektive skatten ved å inkludere urealiserte gevinster og skattefrie inntekter.

Urealiserte gevinster er at verdiene i selskapet har økt. Eksempler på slike verdier som kan øke er aksjer og eiendommer som selskapene eier, men som ikke er solgt. Slike verdier trenger ikke selskapene å skatte av før de er solgt, altså realisert.

– I regnskapet tas både urealisert verdistigning og tap med, mens skattemyndighetene kun beskatter realiserte gevinster. Dette kan påvirke den effektive skattesatsen betydelig, men ikke samlet sett i våre analyser, sier Kinserdal.

I NRKs tall er slike gevinster tatt med for å vise hvilke store inntekter selskaper har som ikke er skattbare.

At slike inntekter ikke skattes av, er fornuftig, sier Kinserdal.

– Da slipper bedrifter å betale skatt for verdistigning på eiendeler som ikke er solgt ennå.

– Politikernes villede forskjell

NHHs beregninger for å finne effektiv skattesats virker fornuftige og gir et riktigere bilde av hvor mye norske selskaper betaler i skatt, mener Eivind Furuseth.

– Det er betydelige forskjeller mellom hva som er en inntekt i regnskapet og hva som er en skattepliktig inntekt, sier Furuseth.

Han er forsker og leder for Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI.

– Hvor relevant er NRKs kartlegging?

– Med tanke på å vise den effektive skatten til selskapene, er den ikke så viktig. Men den viser på en god måte at en del inntekter som den vanlige «mann i gata» tror er skattepliktige inntekter, ikke er det, sier BI-forskeren, og fortsetter:

– Som for eksempel at gevinst og utbytter på aksjer som utgangspunkt er fritatt for beskatning i Norge, mens dette vil være en inntekt regnskapsmessig.

Furuseth legger til at selskaper som har tapt penger før 2017, kan trekke fra disse tapene på de skattbare overskuddene hvis de senere går med overskudd. Dette kalles fremførbare underskudd.

– Det er politikernes villede forskjell mellom regnskapsreglene og skattereglene som gir forskjellene, sier Furuseth om skattesystemet.

– Jeg synes det er litt merkelig at en god del politikere synes ikke å skjønne dette.

Gevinster uten skatt

Et eksempel på inntekter som ikke skattlegges, er verdiøkning på eiendom.

NHH-forskerne har i egne beregninger tatt ut eiendomsselskaper som følger regnskapsstandarden IFRS. Denne regnskapsmåten regner med den reelle verdistigningen som en inntekt.

– Dermed resultatføres urealisert verdistigning og tap, sier Kinserdal.

NRK har tatt med disse selskapene i beregningene, for å få med at eiendomsselskaper har hatt store overskudd fra verdistigning. Dette skattlegges ikke, har politikerne bestemt. Det gjelder også for privatpersoner.

Én av NRKs skattesaker viste at Norges største eiendomsinvestor, Ivar Tollefsen, betalte rundt 8 millioner kroner i selskapsskatt til Norge fra 2017 til 2022. LENKE Det skjedde i samme periode som de norske selskapene hans hadde milliarder i overskudd. Store deler av overskuddene kom fra verdiøkninger, som altså ikke skattlegges.

Siden 2022 har det gått dårligere med selskapene til Tollefsen. Han forsøker nå å selge en del utleieleiligheter. Når salgene er gjort, kan gevinsten fra verdiøkningen bli skattefrie. Det har blant annet Finansavisen vist.

Boligselskaper kan med andre ord tjene penger på eiendom, uten at dette skattlegges i dagens system.

– Det er kanskje ikke riktig at systemet skal fungere slik, sier Kinserdal.

NHH-forskerne har sett på hvor stor del eiendomsselskapene som regnskapsfører urealiserte gevinster har betalt i skatt av overskuddene. Tallet de kommer frem til er cirka 5 prosent.

De har også undersøkt hva som skjer med den overordnede, effektive skattesatsen, hvis eiendomsselskapene tas med.

– Det slår kanskje bare ut 0,2 til 0,3 prosentpoeng der. Men det er ikke noen tvil fra vår side om at eiendomskonsern i Norge beskattes veldig gunstig, sier Kinserdal.

Selskapene med «hull»

NHH-forskerne har sett på selskaper som har levert regnskap i årene 2017 til 2022. De har tatt ut selskaper med hull i tallgrunnlaget.

– Det slår kanskje ut et halvt prosentpoeng opp eller ned på den effektive skatten. Jeg tror ikke det er der forskjellen ligger mellom det vi har gjort og NRK, sier Kinserdal.

De fleste største bedrifter i Norges inngår i konsern. Konsern er selskaper som er organisert under et felles morsselskap som eier. NRK og NHH analyserte selskapene i konsern under ett, altså som om de var ett selskap.

I konsernene kan overskudd flyttes mellom selskaper. At selskapene i konsern ses på samlet, har veldig stor betydning for skatteberegningene, sier Kinserdal.

Han forklarer at selskapene i konsernet kan flytte skatteposisjoner mellom hverandre.

– Dette er bra. Da får man samme skatt som om man hadde alle selskapene i ett felles selskap. Det å regne på hva den effekten er for konsernet, er ganske komplisert. Jeg tror vi har gjort noen grep og fått det til, som kanskje ikke NRK har gjort, sier Kinserdal.