Forsker om Unio-kravet: – Kan ikke huske at det har skjedd før

BER OM NY NEMND: Unio vil ikke at konflikten skal gå til den vanlige lønnsnemnda, slik arbeidsminister Tonje Brenna har lagt opp til. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Forskeren mener saken kan være langt mer alvorlig om Unio mener alvor om mistillit til Rikslønnsnemnda.

• 

• Marie Dreyer Bakken

onsdag 5. juni kl. 20:25

Kortversjonen

• Unio uttrykker mistillit til Rikslønnsnemnda og ber Stortinget opprette en ny, nøytral nemnd.
• Forsker Kristine Nergaard sier dette kan være en alvorlig sak hvis Unio mener alvor.
• Unio har vist misnøye over dagens nemnd lenge, blant annet fordi de mener det er manglende likeverdig representasjon.
• Akademikerne krever habilitetsvurdering av LOs deltagelse i nemnda.

– Ble du overrasket?

– Ja, egentlig. Både tidspunktet og at de sier at de ikke stoler på Rikslønnsnemnda overrasker meg, svarer Kristine Nergaard, forsker med spesialisering i organisering og tariffavtaler i Fafo.

Hun minner om at Unio er Norges nest største arbeidstagerorganisasjon.

– Jeg kan ikke huske at en så sentral aktør har uttrykt så sterk og generell mistillit.

– Hvis vi skal ta det bokstavelig at de ikke stoler på en så sentral institusjon som Rikslønnsnemnda, så vil jeg si at det er en ganske dramatisk melding. Da kan det være en alvorlig sak.

<-Kristine Nergaard

Forsker i Fafo

Bakteppet er som følger:

• Unio, som blant annet representerer politi og sykepleiere, gikk ut i streik i mai. Kjernen i konflikten er om det skal være én eller flere hovedtariffavtaler i staten.
• De har trappet opp flere ganger, og onsdag var det nesten 3500 medlemmer som var tatt ut.
• Det fikk arbeidsminister Tonje Brenna til å gripe inn med tvungen lønnsnemd.
• Men Unio protesterte - de krever en ny og nøytral nemnd fordi både LO og Staten har faste representanter i RikslønnsmemndaStortinget som vedtar tvungen lønnsnemd og overlater Rikslønnsnemnda til å behandle interessetvistene..

– Regjeringen har prøvd å presse oss på plass med LO som heiagjeng, uttalte Ragnhild Lied, leder for Unio, til VG.

Vært misfornøyde lenge

Forsker Nergaard forklarer at misnøye om sammensetningen i Rikslønnsnemnda ikke er nytt.

– Jeg vet at de over en lengre tid har jobbet for endring.

Unio-leder Ragnhild Lied skrev i 2023 en replikk etter det ble kjent at arbeidsgiver hadde fått medhold i 18 av 19 ganger i Rikslønnsnemnda. Den gang behandlet Rikslønnsnemnda lærernes tariffavtale.

– Unio mener det er både feil og urimelig at NHO og LO skal delta i alle saker, selv om de ikke er parter i tvisten. Dette er rester etter en gammel og dårlig tradisjon det må bli slutt på!, skrev Lied i replikken.

Slik er Rikslønnsnemnda satt sammen

• Tre nøytrale medlemmer
• Ett medlem fra LO Stat (Uten stemmerett)
• Ett medlem fra staten
• Ett medlem fra partene i saken (I dette tilfellet Unio og staten)

Om signalet Unio ga onsdag bunner i en eldre misnøye tør ikke forskeren svare på. Likevel mener hun at organisasjonen kunne løst konflikten på en annen måte dersom de absolutt krever en nøytral nemnd:

– I 2021 var det en sykehusstreik i lønnsoppgjøret mellom Unio og Spekter. Da skjønte de på et tidspunkt at arbeidsministeren kom til å kalle dem inn og si at streiken måtte avsluttes.

Da ble Unio og Spekter enige om å avslutte streiken og overlate tvisten til en frivillig nemnd, som ikke var Rikslønnsnemnda.

– Frivillig nemnd er uvanlig og det er noe partene må bli enige om før staten griper inn med tvungen lønnsnemnd. Så det er ikke aktuelt nå.

Mener sammensetningen er en svakhet

Tilbake til Unio-leder Lied:

– Har signalet dere nå sender ut sammenheng med misnøyen dere tidligere har uttrykt om sammensetningen i Rikslønnsnemnda?

– Unio har flere ganger påpekt denne situasjonen. Vi har ment at det har vært en svakhet at hovedorganisasjonene ikke har likeverdig representasjon i nemnda.

– Men nå er det veldig konkret og synlig. Særlig når de som sitter der er de som har sittet i forhandlingene. Det er helt spesielt.

<-Ragnhild Lied

Leder Unio

– Men disse representantene har ikke stemmerett, da?

– Nei, men de sitter der av en grunn. Det er for å påvirke.

Lied sier at Unio aldri ønsket en nemnd som utfall, men staten tilbake på forhandlingsbordet.

– Det var vårt mål og da så vi ikke noe grunn til å be om frivillig nemnd.

– Det kan svekke Rikslønnsnemndas legitimitet dersom LO deltar i behandlingen av vår sak, gitt deres tydelige standpunkt i en konflikt som dreier seg om Akademikernes og Unios tariffavtaler, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Tidligere i juni brøt regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd i konflikten mellom Akademikerne og staten.

<-Lise Lyngsnes Randeberg

Leder Akademikerne

Organisasjonen går ikke like hardt ut som Unio – men krever likevel en habilitetsvurdering.

– Dersom den konkluderer med at LO er inhabil, må de fjernes fra nemnda.

– Det hører det med til historien at Akademikerne, ved en rekke anledninger, har tatt opp at det er et problem at LO og statens arbeidsgiver har fast plass i nemnda, selv om de ikke har stemmerett.