Fordummende om norsk iskrem

En isspisende Geir Pollestad snakket med VG om forsyningssikkkerhet tidligere denne uken. Foto: Naina Helén Jåma / VG

Matminister Geir Pollestad ville nok ikke likt helnorsk iskrem.

Dette er en kronikk

I VG gikk ministeren ut med en fordummende sommervinner fra partiets kommunikasjonsavdeling: Is tilsmakt med rikets sikkerhet. Det virker ikke usannsynlig at de politiske poengene i artikkelen stammer fra en språkmodell som har analysert hva vi klikker mest på i juni.

Jeg klikker også, av minst tre grunner. Den første er at jeg elsker iskrem. Den andre er en forundring over at ministeren velger å fremstå som en fråtser i dyrtid. Den tredje er at Pollestad sprer informasjon som han må vite er villedende - at «(...) norskprodusert (...) is er (...) helnorske varer».

Mon det. Fra det fargerike bildet av en iskremelskende minister er det tydelig at han koser seg med råvarer produsert langt fra vakre Norges grenser. Han ser ut til å nyte følgende råvarer: Sukker, kakao, nøtter, soya, guarbønner, vanilje, spirulina, nøtter, sitronsyre, og kokosnøtt. Paal Hennig-Olsen kan selv fortelle at mesteparten av råvarene til isen vår importeres. Det kan virke som om Pollestad ikke helt forstår hva som kan lages i Norge.

Norge er verdens tredje mest matsikre land. Men, akkurat nå er det eggmangel og potetkrise. Vi løser disse “krisene” ved å kjøpe mat fra andre land. Det er en strategi som virker. Vi sprer risikoen ved handel ved å ha gode handelsvilkår med mange land, og dermed mange mulige forsyningskjeder.

Forsyningskjeder er komplekse. Når en ny is utvikles må iskremfabrikkene ha nye strategier for å sikre seg tilgang på råvarene: Vanilje fra Madagaskar, peanøtter fra Nigeria, hasselnøtter fra Italia, appelsin fra Spania, sitron fra Sicilia. Og når noe ikke lenger er i sesong, eller tilgangen endres grunnet tørke, krig, flom, insekter eller sopp, må man kjøpe fra andre land.

Et lite sidespor om norsk iskrem: Moderne, norsk iskremproduksjon ble startet av gründere som lærte seg produksjonsteknikker i USA. Det er ikke bare iskremen som er internasjonal, det samme gjelder teknologi, innovasjon og inspirasjon. Matminister Pollestad og finansminister Slagsvold Vedum ser ut til å følge et felles spor for å isolere Norge fra det som har best sannsynlighet til å forbedre en felles fremtid.

Det er selvfølgelig mulig å gjøre iskremene «norskere», men da blir isen dyrere, hardere, mindre holdbar, og helt ugjenkjennelig for selv matminister Pollestad.