Folkevalgte får full lønn selv om de er langtidssykemeldte

Sykelønnsordningen i Norge fungerer som dette:

• Om du er sykemeldt i ett år, har du rett på sykepenger med full lønn
• Om sykemeldingen varer mer enn ett år, må du søke arbeidsavklaringspenger (AAP)
• Med AAP får du 66 prosent av normal lønn inntil 6G (som tilsvarer 711.000 kroner)

Om du tjener 670.000 kroner, gjennomsnittslønnen i Norge, betyr det at du etter ett års sykemelding får utbetalingen redusert med 228.000 kroner.

Sykelønnsordningen skal i utgangspunktet være lik for alle, men er annerledes for én gruppe: De som har bestemt hvordan ordningen skal fungere, stortingsrepresentantene.

For dem fungerer sykelønnsordningen, kort forklart, omtrent slik:

• Du kan være sykemeldt hele perioden du sitter på Stortinget (fire år), og få utbetalt full lønn hele perioden

En stortingsrepresentant tjener 1.107.190 kroner i året.

Så om en folkevalgt blir langtidssykemeldt etter to uker, får hen likevel utbetalt 1.107.190 kroner hvert år, selv om de er sykemeldte hele perioden på fire år.

– Det overrasker meg litt og framstår i utgangspunktet som litt spesielt. Hvis de får full lønn utover et år, så skiller det seg betydelig fra hva andre grupper får.

Det sier seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret i Oslo til NRK.

– Nå er det sikkert ikke så vanlig at stortingsrepresentanter er sykemeldte i mer enn et år, men rent prinsipielt høres det veldig spesielt ut, sier han.

Ifølge Stortingets administrasjon er det kun sju personer på 20 år som har benyttet seg av denne ordningen.

Flertallet vil ikke endre sykelønnen på Stortinget

I fjor ble et forslag fra Rødt om å redusere sykepengene til de folkevalgte på Stortinget stemt ned.

Forslaget gikk ut på at representantene etter ett års sykemelding, skulle få sykepengene redusert til 6G (711.000 kroner) i året.

Da hadde de fremdeles fått mer enn den gjengse arbeidstaker, som kan få maks 66 prosent av samme sum.

– Vi som forvalter Norges lover og regler bør ikke lage regler for oss selv som er milevis bedre enn folk Norge, sier Leder i Rødt Marie Sneve Martinussen.

Kun Rødt, SV og Pasientfokus stemte for. Samtlige representanter fra andre partier stemte mot.

Martiniussen mener det er synd at forslaget ikke gikk igjennom, fordi det har utviklet seg en tillitskrise mellom politikere og folket.

– En del av oppryddingen må være å stramme litt opp i privilegiene vi har gitt oss selv, og derfor skulle jeg ønske at stortingsflertallet hadde vært mer enige om denne ganske moderate innstrammingen, sier Martinussen.

Venstre visste ikke om sin egen sykelønnsordning

Venstre, som var et av partiene som stemte mot Røds forslag, sa tirsdag denne uken at de nå ønsker å redusere sykelønn til 80 prosent etter et halvt års sykemelding.

Partiet ser sykefraværet øke, noe de mener er bekymringsfullt med tanke på utenforskap.

Nestleder i Venstre, Sveinung Rotevatn, forklarer at han ikke visste om hvordan sykelønnsordningen er på Stortinget.

– Når det gjelder sykelønnsordningen for stortingsrepresentanter, må jeg innrømme at jeg visste ikke hvordan den fungerte, før Fredrik Solvang fortalte det på Debatten, sier Rotevatn.

Opplysningene kom i NRK Debattens sending 24. september.

Rotevatn anerkjenner også at han først ble oppmerksom på Rødt sitt forslag, etter at NRK tok kontakt med Venstre.

– Og da må jeg være så ærlig å si at det forslaget gikk meg rett og slett litt hus forbi, fordi Venstre sitter ikke i presidentskapet og var ikke med i behandlingen av den saken der, sier han.

Han forklarer at når partiet ikke sitter i en komite eller presidentskap, stemmer de ofte på det flertallet er innstilt på.

– Hvis den debatten kommer, så kommer i hvert fall jeg til å støtte at vi også gjør endringer i sykelønnsordningen for stortingsrepresentanter, slik dette utvalget foreslo. Det tror jeg er fornuftig å gjøre, sier han.