Fødsel er dypt personlig

Skal fødselsomsorgen trekke seg sammen eller åpne seg opp?

Kvinner skal ha friheten til å velge sin egen vei, uten å bli møtt med mistillit, skriver Maria Heiberg. Foto: Line Møller / VG

fredag 5. juli kl. 14:08

I en artikkel publisert i VG den 30.05.24 ble navnet mitt nevnt i en kronikk av lederne i Jordmorforbundet.

De skrev om «livsfarlige fødselsinfluencere» som romantiserer fødsel med naturlige ritualer og frihetsfølelse.

De kaller fødsel akuttmedisin og uttrykker bekymring for trenden der kvinner velger å føde uten medisinsk personell tilstede.

Det er fint at dere som fagfolk anerkjenner at stadig strengere nasjonale retningslinjer og en følelse av «samlebånd» kan gi dårlige fødselsopplevelser med mistillit til systemet.

Men ser dere at måten dere kommuniserer på kan oppleves som nedlatende og kanskje forsterke den utviklingen dere selv flagger som skummel?

VG-artikkelen jordmødrene refererer til er basert på en misforståelse gjort av VGs redaksjon, hvor en journalist var til stede under en morskapssirkel jeg fasiliterte.

Ingen av oss som var tilstede sa at «frifødsel er det eneste rette». Dette har VG senere rettet opp i, og det er fint at jeg får muligheten til å svare hva jeg står for.

Min rolle er å hverken utgi meg for å være jordmor gjennom kostbare kurs, eller å fortelle hva som er riktig for andre.

Jeg holder et trygt rom hvor kvinner kan utforske hva som er riktig for dem, noe som ikke dekkes av den kliniske fødselsomsorgen. Videre tilbyr jeg primært morskapssirkler og veiledning med betaling etter evne.

Essensen i mitt arbeid er å hjelpe kvinner med å ta mer ansvar for sin fødselsopplevelse og skape et støttende fellesskap rundt dem, uavhengig av hva slags valg de tar.

Kvinnesirkler er et sted vi samles for å åpne oss opp og skape en trygg ring rundt kvinnen. Vi deler erfaringer og forbereder oss på det å bli mor. Det er også et sted for å fordøye bagasjen fra tidligere traumer knyttet til morskapet.

Rundt halvparten av deltakerne på mine sirkler har født eller skal føde på sykehus. Noen har ikke blitt gravide enda. Andre føder hjemme med jordmor, og noen ønsker å være alene med familien sin. Alle fortjener den samme verdigheten.

Jeg er en av mange som har opplevd å få en fødsel tatt ifra meg av det jeg mener er medisinsk overtro.

Da en nyutdannet fødselslege, slik jeg opplevde det, overkjørte en erfaren jordmors vurdering, følte jeg meg tvunget til å ta valget mellom å føde alene eller på sykehus.

Kvinner som oppsøker mitt arbeid uttrykker at de føler seg utrygge i møte med den effektive, hierarkiske og mekaniske tilnærmingen i helseindustrien. De opplever at sykehuset plasserer fødekvinnen i en sårbar posisjon.

Vi må finne en annen vei enn skam, frykt og diskriminering av kvinner som søker eller tilbyr en annen type støtte enn det konvensjonelle systemet, hvis målet er å skape flere positive fødselsopplevelser.

Det offentlige vil aldri kunne stoppe utviklingen vi ser i dag blant unge som oppdager kraften i å ta mer ansvar. Hvorfor ikke møte dette med nysgjerrighet?

Mitt svar til dere, som ledere for den neste generasjons jordmødre, er en bønn om at fødekvinnen skal få legge premissene for sin egen kropp.

Hun avgjør hvor, når og med hvem hun føler seg mest komfortabel å åpne seg opp for i sin aller dypeste sårbarhet og intuitive kraft.

Jeg inviterer til å omfavne hverandres utfyllende roller og sammen utvikle bedre rammer for fødsel og et bevisst morskap.

Den autoriserte jordmoren kan ikke erstatte landsbyen eller fungere som en spirituell veileder, spesielt ikke under de reduksjonistiske føringene som stadig blir strammere.

Fødsel er en dypt personlig og spirituell opplevelse som fortjener å bli hedret som mer enn akuttmedisin.

Kvinnene i mitt arbeid forteller at de medisinske føringene og det institusjonelle stresset leder til at hun trekker seg sammen, når det hun egentlig trenger er hjelp til å åpne seg opp.

Kvinner skal ha friheten til å velge sin egen vei, uten å bli møtt med mistillit. La oss slå ring rundt den fødende og arbeide sammen for å skape et system og en kultur der både medisinsk og helhetlig trygghet kan sameksistere.