Flinke meg! Anmeldelse Yama Wolasmal: «Det jeg så»

Yama Wolasmal er NRKs Midtøsten-korrespondent. Nå gir han ut sin første bok.

Yama Wolasmal er en dyktig journalist. Det legger han ikke skjul på.

• 

• Sindre Hovdenakk

Onsdag 30. oktober kl. 00:00

Boken «Det jeg så», er en blanding av reportasje, dokumentar og familiehistorie. Den handler om Wolasmals karriere som journalist, om hans egen oppvekst og altså om den nærmeste slekten, især faren.

Oppvekstskildringen i seg selv er sympatisk, men litt retningsløs.

Yama Wolasmal ankom i 1986 Oslo som fire år gammel flyktning. Faren hans var en kjent redaktør i hjemlandet Afghanistan, som endte opp med familien sin på Schous plass på Grünerløkka.

Wolasmals egen historie om dette reflekterer for eksempel Abid Rajas oppvekstskildringer, om enn på en langt mer positiv måte.

BOKANMELDELSE

«Det jeg så»

Forfatter: Yama Wolasmal

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Dokumentar

Sider: 278

Pris: 449

Det er interessant at en NRK-profil som Wolasmal bruker seg selv og sin familie så aktivt.

Alle som har fulgt med på reportasjene hans, sist fra Beirut, har lagt merke til hvordan han kan trekke inn sine nærmeste når han rapporterer. I denne boken blir vi introdusert for kone og to døtre allerede på første side.

Det er en form for intimisering som man kan like eller mislike, men først og fremst er det vel et tegn i tiden, også for journalistikken. Problemet er at en slik intimisering også kan fremstå som sentimental.

Det er først og fremst Yama Wolasmals egen journalistkarriere denne boken handler om.

Foto: Myriam Boulos / Magnum / Magnum

Situasjonen på Gaza etter 7. oktober i fjor får naturlig nok mye oppmerksomhet. Her siterer Wolasmal flere ganger omstendelig fra sine egne reportasjer, uten at jeg helt kan se hvilken verdi dette har i bokform.

Han setter konsekvent seg selv i sentrum for alle historiene han forteller. Det er et effektivt grep, om enn noe nærsynt. Til gjengjeld er det forfriskende å lese en forfatter som skriver så oppriktig om hvor flink han selv er!

Yama Wolasmal skriver ledig og lett, selv om han sjelden beveger seg utenfor standard journalistformuleringer. Noen stor litterær opplevelse er denne boken derfor ikke.

Men på sitt beste fungerer det knappe nyhetsspråket veldig bra.

Som i den heseblesende skildringen av evakueringen fra flyplassen i Kabul 2021, da Taliban gjenerobret byen. Det er glimrende gjort, selvsagt med forfatteren selv i sentrum av handlingen.

Forfatterens øvrige skildringer fra fødelandet Afghanistan er også vel verdt å få med seg.

Mot slutten av boken begynner Wolasmal å gjenta seg selv. Han blir pompøs og ganske selvgod når han kritiserer andre journalister for altfor ofte å være «nyttige idioter for makta», og ikke kritiske nok til de styrende. Underforstått, i motsetning til ham selv.

Det minner igjen om dårlig forkledd selvskryt, og blir ikke noe bedre av at han i neste øyeblikk er misfornøyd med at NRK under Fotball-VM var for ensidig negative(!) i sin dekning av forholdene i Qatar.

Til gjengjeld problematiserer han i svært liten grad sin egen tid som journalist for statlig, engelskspråklig kinesisk fjernsyn. Apropos å jobbe for makta.

Yama Wolasmal kan gjerne skrive flere bøker. Men kanskje ikke om seg selv.