Flertall for ny abortlov: – Lurer på om det er en hestehandel

2 months ago 18

Kortversjonen

Det er flertall på Stortinget for regjeringens nye abortlov, viser opptelling fra NRK og VG.
Flere partier har fristilt sine representanter for avstemningen.
Signe Veierud Busch er glad for utvidelse av selvbestemmelsen, men mener loven gjør det vanskeligere for folk å ta abort etter uke 18. Hun tok selv abort i uke 19.

– Det er dette vi har kjempet for, en utvidelse av selvbestemmelsen, men visse punkter i den nye loven er jeg direkte urolig for, sier Signe Veierud Busch til VG.

Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og ga i 2023 ut boken «Senabort».

I 2021 gikk hun selv gjennom en abort i uke 19, som hun fortalte VG om i desember i fjor.

Med det nye lovforslaget mener Busch at det blir enklere å ta abort før uke 18, men vanskeligere for dem som tar abort senere.

– Det gir meg en blandet magefølelse for hele abortloven. Det ser ut som det har pågått ganske harde forhandlinger på bakrommet. Jeg lurer på om det er en hestehandel vi er med på, sier hun.

De aller fleste aborter i dag skjer før uke 12, og nesten alle som søker abort mellom uke 12 og uke 18 får ja i nemnd.

Fem stemmer avgjør

Forrige uke la regjeringen frem forslag til en flunkende ny abortlov. Senterpartiet har tatt ut dissens på to av punktene i lovforslaget: At retten til selvbestemt abort utvides fra dagens uke 12 til uke 18 og selvbestemt fosterreduksjon frem til samme uke.

For at Norge skal få en ny abortlov må 85 av de 169 representantene på Stortinget stemme for forslaget.

Senterpartiet har fristilt sine representanter, skrev NRK mandag. De har snakket med flere som kommer til å bryte med partiets politikk og stemme for den nye abortloven – inkludert de to forslagene der Senterpartiet er uenige.

Tidligere har VG snakket med en rekke FrP-politikere som også vil stemme for ny abortlov.

Dersom de faktisk stemmer det de har sagt at de skal, sikres flertallet med minst åtte stemmer, viser NRK og VGs opptelling.

Det er fremdeles uklart om Høyre vil fristille sine representanter når lovforslaget skal behandles.

Disse sikrer flertall

Ap har allerede med seg SV, Rødt, Venstre og MDG, som utgjør til sammen 80 representanter. De mangler altså fem stemmer.

Høyre, Sp og KrF er for å beholde dagens abortgrense på 12 uker i sine partiprogrammer. Frp tar ikke stilling til abortgrensen.

I Frp har seks representer sagt til enten VG eller NRK at de vil stemme for den nye abortloven. Dette er: Sivert Bjørnstad, Terje Halleland, Morten Wold, Himansu Hulati, Roy Steffensen og Bengt Rune Strifeldt.

I Sp har stortingsrepresentantene Aleksander Heen og Siv Mossleth sagt at de vil stemme for forslaget. I tillegg sier Åslaug Sen Jacobsen at hun kanskje vil stemme for.

Dersom de faktisk stemmer det de har sagt at de skal, sikres flertallet med minst åtte stemmer.

Når skal forslaget behandles?

Lovforslag er nå sendt til Stortinget. Forslaget skal først behandles av helse- og omsorgskomiteen før det skal stemmes over i Stortinget. Det er foreløpig ikke satt noen dato for dette enda.

Her er hele lovforslaget

Ny formålsparagraf. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at loven skal ha et todelt formål. Loven skal sikre ivaretagelsen av hensynet både til den gravides rettigheter og til samfunnets behov for å verne om det ufødte liv.
Kvinners rett til selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18.
Fosterantallsreduksjon defineres som abort og den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres til uke 18, innenfor grensen av det som er medisinsk forsvarlig.
Kvinner får lovfestet rett til veiledning og informasjon, enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Kvinner som velger abort, får lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant.
Dagens ordning med abortnemnder reformeres. Dagens nemnder legges ned og det opprettes nye for å vurdere søknader etter 18. svangerskapsuke.
De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ytterligere ett medlem med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Flertallet i nemndene skal være kvinner.
Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke.
Retten helsepersonell har til å reservere seg mot abort av samvittighetsgrunner videreføres og lovfestes.

Kilde: regjeringen.no

Fakta om abort

Det ble utført 12.814 aborter i Norge i 2023
Av alle aborter var 95,2 prosent selvbestemte og 83,7 prosent av de var utført før uke 9
Tallene viser at trenden med nedgangen i svangerskapsavbrudd som vi har sett siden 2008 har snudd. I 2008 ble det meldt om totalt 18.039 svangerskapsavbrudd

– En reell innskrenkning

I lovforslaget står det at medisinske tilstander hos fosteret ikke i seg selv skal gi direkte adgang til å innvilge abort.

I dagens lov heter det at abort kan innvilges etter uke 12 der «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet»

– Jeg mener det er en reell innskrenkning, og at det kan føre til at flere velger å avbryte svangerskapet tidligere fordi de ikke tør å vente på prøvesvar, sier Signe Veierud Busch.

Da Busch var i uke 12 i svangerskapet med sitt femte barn startet grundige utredninger. Det tok syv uker før barnet i magen fikk diagnosen trisomi 18. 80 prosent av fostre med denne diagnosen dør tidlig i svangerskapet.

Hun møtte ikke i nemnda som behandlet hennes sak, fordi hun var trygg på at aborten ville bli innvilget. Med den nye loven er hun mer usikker på hva utfallet ville vært.

Frykter nemndene får mer makt

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) sa da han la frem den nye loven at mange kvinner har opplevd det å møte nemndene som «skremmende og ydmykende». Busch mener nemndene nå vil få mer makt, heller enn mindre.

– De nye nemndene er jeg heller ikke særlig imponert over. Det blir flere representanter og kvinnen blir enda mer i mindretall. Jeg tenker at det blir enda vanskeligere for kvinner å møte i nemnd nå, sier hun.

– Han sier at kvinnene ikke trenger å møte i nemnda selv med dette lovforslaget.

– Det trengte man ikke før heller. Men hvilken kvinne er det som tørr å ikke møte i nemnd når de ikke ser på diagnosen alene, men på om det er særlig krevende for den gravide? spør hun retorisk.

– Da må man i hvert fall være der.

– Ikke noe «hestehandel»

Statssekretær Karl Kristian Bekeng skriver i en e-post til VG at poenget med den nye loven er at den ikke skal virke diskriminerende.

– Forslaget om å vekte hvorvidt medisinske tilstander ved fosteret påvirker svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet er ikke noe «hestehandel», som Busch påstår, men en ren oppfølging av Abortutvalgets forslag, skriver han.

Karl Kristian Bekeng

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser samtidig til VG at det i lovforslaget skilles det mellom «alvorlige tilstander» og andre «medisinske tilstander» hos fosteret. «Alvorlige tilstander» hos fosteret skal gi en direkte rett til abort, skriver de.

De nye abortnemndene skal bestå blant annet av en jurist som skal sikre rettssikkerheten til den som vil ta abort.

– Abortutvalgets gjennomgang viste store svakheter ved dagens abortnemnder. De fant blant annet at nemndene hadde varierende kompetanse på lovtolkning. Derfor tror vi de nye nemndene også vil være en forbedring fra dagens løsning for kvinner som søker abort etter uke 18, sier Bekeng.

Read Entire Article