Flere voldsutsatte oppsøker et krisesenter

I fjor bodde nesten 2200 personer på et krisesenter. Det er både kvinner, menn og barn. Dette er en liten økning fra 2022, da 2110 personer opphold seg og fikk hjelp på et krisesenter.

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som utarbeider statistikken som viser aktiviteten ved landets over 40 krisesentre.

Der trykket har vært størst er i bruken av dagtilbudene som krisesentrene tilbyr. Aldri før har pågangen vært større.

I 2022 var dagbesøkene på 11.000. Bare ett år senere, i 2023, var det oppe i 13.500.

Denne økningen bekrefter Ane Fossum, som er daglig leder ved Krisesentersekretariatet.

– Enkelte krisesentre har opplevd opptil 30 prosent økning fra bare det ene til det andre året, forteller hun.

Som eksempel viser hun til krisesenteret i Midt-Troms:

– De har hatt en økning fra 150 i 2020 til 500 i 2023. Det er en formidabel økning, sier Fossum.

Divisjonsdirektør i Bufdir, Tove Bruusgaard, sier det er svært positivt at mange voldsutsatte har brukt krisesentrenes tilbud om samtaler og veiledning i 2023.

– Fra forskningen vet vi at det er i bruddfasen at risikoen forvold er særlig stor, sier hun.

Mange voldsutsatte er usikre på egen situasjon, og selv om tilbudet er ganske ukjent, er det nå flere og flere som blir klar over det.

Tok til slutt skrittet

Anita er én av mange som har fått hjelp fra et krisesenter. Da hun gjennom en venninne ble hun klar over at man ikke må flytte inn for å få hjelp, tok hun skrittet. Det krevde mye av henne.

– Det har vært helt avgjørende for at jeg skulle komme meg helt ut av forholdet. Krevende, men helt nødvendig, sier hun.

Det er et par år siden Anita kom seg ut av et forhold preget av trusler og psykisk vold. Flere ganger gikk hun tilbake i håp om at det skulle bli bedre. I dag er hun glad hun ikke ga opp.

– Jeg tror at jeg ikke hadde kommet meg ut av det jeg stod i hvis jeg ikke hadde fått den hjelpen. Jeg var ikke klar over at man kunne komme dit til samtaler, og det var de samtalene som gjorde meg i stand til å bryte ut av det som var farlig for meg, sier Anita.

Fulle krisesentre

Ane Fossum, daglig leder ved Krisesentersekretariatet, bekrefter det tallene som kom i dag viser.

– Vi får tilbakemelding fra krisesentrene om at det er fullt. En del av sakene er også mer kompliserte og tunge, og volden er grovere.

Fossum sier det kan være en av forklaringene på at folk er på krisesenteret i lengre tid enn før.

Antallet barn og voksne som bor på krisesenter en periode, har ligget på mellom 2000 og 3000 hvert år siden 1992.

Men under koronapandemien opplevde mange krisesentre en drastisk nedgang i antall henvendelser.

Men etter at samfunnet åpnet opp igjen, har pågangen økt sakte, men sikkert.

Flere menn har fått hjelp

Menn utgjør fortsatt en mindre del av brukerne ved krisesentrene. I 2023 ble det imidlertid registrert flere mannlige beboere enn noen gang tidligere. I 2023 bodde det 254 menn på krisesentrene, mens antallet året før var 215.

Ane Fossum i Krisesentersekretariatet håper at økningen skyldes at de har klart å nå ut til menn også.

– Jeg håper at de skjønner at det her tilbudet også er for dem, og at de tar kontakt og får den hjelpen de har behov for, sier Fossum.

Også Anita mener det er positivt at flere menn oppsøker et krisesenter.

– Det er jo mye skam til det å være voldsutsatt, uansett hvilket kjønn du er. Men det å skulle være tradisjonelt sett det sterke kjønn og bli utsatt for vold, det er nok mye stigma knyttet til det.

– Så jeg vil tro det sitter enda lenger inne for menn å be om hjelp, og derfor er jeg ekstra glad for at det er en økning, og at vi faktiskes er at de ber om det, sier Anita.