Sametingets to største partier har sett en stor økning av medlemmer det siste året.
– Det er kjempebra at samepolitikken engasjerer, sier partileder Vibeke Larsen fra Nordkalottfolket (Nkf).
Nkf har økt medlemstallet sitt med hele 55 prosent og er i dag det nest største partiet på Sametinget.
– Vi er en tydelig stemme som ikke bestandig er enig med NSR og de som styrer Sametinget, mener Larsen er grunnen til deres økning.
Nkf har nemlig ikke hatt noen satsing på verving av nye medlemmer.
– Men det har likevel kommet medlemmer inn.
Nkf fikk 277 nye medlemmer i fjor og ligger da på 777 medlemmer til sammen ved inngangen til 2024.
Ventet på Nordkalottfolket
Tungbilsjåfør Thor Henrik Hansen fra Børselv og Lakselv er en av Nkf:s nye medlemmer.
Han meldte seg inn i 2023 etter at han fikk avslag på å få være med i Sametingets valgmanntall. I dag er han med i manntallet.
– Jeg meldte meg inn i Nordkalottfolket fordi de driver politikk som jeg støtter, sier Hansen.
Han har tidligere år fulgt med på politikken som drives på Sametinget, men det har ikke føltes relevant for ham.
– Endelig finnes det et parti for oss som bor i kystnære strøk og som er både nordmenn, kvener og samer, sier Hansen.
Økning for det største partiet
Nkf er en tydelig motstemme til NSR som i dag sitter på makten på Sametinget.
For også det største partiet på Sametinget, Norske Samers Riksforbund (NSR), har blitt større.
De fikk en økning på 39 prosent medlemmer i fjor.
– Det gir selvfølgelig mye motivasjon til å fortsette å jobbe. Vi får en god følelse når vi ser at folk har lyst å være med i NSR og vi vet at vi er på rett vei, sier NSR-leder Beatrice Fløystad.
Hun ser Fosen-aksjonene i sammenheng med partiets utvikling.
– Vi så det i både mars og oktober at medlemstallet tok seg kraftig opp i forbindelse med aksjonene. Jeg tror virkelig at folk har sett at de må være med, fordi de har sett at det nytter å være med å jobbe med samiske saker og også engasjere seg i Sametinget, sier lederen.
NSR fikk 439 nye medlemmer i fjor og ligger da på 1559 medlemmer til sammen.
Går i tottene på hverandre
Fløystad vil ikke spekulere i bakgrunnen for Nkf:s økning.
– Det eneste jeg kan si er at folk har begynt å engasjere seg mer.
Det er ikke ofte at Nkf og NSR er enige med hverandre. Tidligere i år ble Nkf kalt useriøs av NSRs parlamentariske leder, Beaska Niillas.
Men dette er de enige om:
– Det er tydelig at politikken engasjerer sånn at i hvert fall de to største partiene får nye medlemmer, sier Vibeke Larsen i Nkf.
NRK
Mer polarisert samepolitikk
De to største partiene vokser enormt på hver sin side av samepolitikken; Nordkalottfolket og Norske samers riksforbund.
Engasjementet øker. Samepolitikken mobiliserer. Forskjellene på partiene blir tydeligere. Dette er positivt med polarisering.
Vi går mot et sametingsvalg som vil domineres av motpolene, men de andre partiene kan havne i skyggen.
Er dette første tegn på ødeleggende polarisering?
Fare for de mindre partiene
Ved økt polarisering står de minste partiene i fare.
Små partier og enkeltlister har hatt stor betydning i Sametinget. Listene har vært jokere i forhandlinger om posisjonen i parlamentet.
De største partiene har som regel måttet forhandle med enkeltlister og mindre partier for å kunne danne flertall.
Flertallet i dag består av NSR, Senterpartiet og Flyttsamelista. Med én innvalgt representant ble Flyttsamelista en del av «regjeringen» i Sametinget, sametingsrådet, og dermed en heltidspolitiker.
Det tredje største partiet sliter også. Flere tillitsvalgte i Arbeiderpartiet har forlatt partiet.
NSR og NKF - to motpoler
I Nordkalottfolket har de en direkte og konfronterende talemåte. De bruker kjente populistiske metoder, hvor de fremhever seg selv som representanter for «folket» som ikke blir respektert av «eliten», NSR - Norske Samers Riksforbund.
NSR på sin side, har tatt i bruk mer radikale metoder, som aksjoner og søksmål mot regjeringen. Ungdomspolitikere og sentrale NSR-politikere støtter og deltar i sivile ulydighetsaksjoner. Og nå har også Sametinget med NSR i spissen, varslet søksmål mot staten i saken om elektrifisering av Melkøya. Partiet retter i hovedsak skytset mot regjeringen.
Polarisering - hva så?
Polarisering har mange kjennetegn. Her er noen:
- To motstridende partier dominerer den politiske debatten.
- Velgere stemmer gjerne på mer radikale eller ekstreme kandidater/partier.
- Motpolene mobiliserer og flere engasjeres av politikk.
- Konfliktnivået øker. Ordskiftet blir skarpere, hvor det viktigste er å vise uenighet, fremfor å finne politiske løsninger.
- Politikere og velgere utvikler fiendtlig innstilling til politiske motstandere. Politiske motstandere misliker hverandre.
- Færre nyanser høres. Andre grupper og politiske stemmer blir mindre synlige i den offentlige debatten.
De andre partiene blir ikke større
Arbeiderpartiet (Ap) er det tredje største partiet på Sametinget.
Siden Ap først og fremst er et parti utenfor Sametinget, så har de ikke tall på hvor stor del av medlemsmassen er samer, eller hvor stor andel av medlemmene støtter opp om deres samepolitiske arbeid, opplyser de til NRK.
Det gjelder også for Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet.
Samefolkets Parti – Sámi álbmotbellodat (SáB) har heller ikke et sentralt medlemsregister.
– Men jeg har ikke hørt at det skal være noe store bevegelser i medlemsmassen, sier leder Birger Nymo (SáB).
Árja har et medlemsregister, men har heller ikke sett store endringer i medlemstall det siste året.
Flere må engasjere seg
Fremover håper Thor Henrik Hansen at enda flere engasjerer seg i samepolitikken.
– Jeg sier til mine barn at de må prøve å engasjere seg mer i politikken. Det er jo deres framtid det er snakk om.
Det at Nkf har økt medlemsmassen med 55 prosent viser at engasjementet har noe for seg. Det vil også gi Nkf mer makt og innflytelse fremover, mener Hansen.
– Selvfølgelig nytter det å engasjere seg!
Publisert 08.07.2024, kl. 08.06 Oppdatert 08.07.2024, kl. 08.12