WESTERNDRAMA
«Horizon: An American Saga – Chapter 1»
Premiere på kino fredag 28. januar
USA. 15 år. Regi: Kevin Costner
Med: Kevin Costner, Sienna Miller, Sam Worthington, Jena Malone, Owen Crow Shoe, Ella Hunt, Danny Huston, Abbey Lee
Kevin Costners regi-CV er et underlig dyr.
Debuten «Danser med ulver» var en megasuksess og vant det som var av priser i 1990. Men har du sett den i det siste? En kjedelig film, primært interessant i kraft av regissørens selvnytende behov for å mytologisere seg selv.
Ikke en reaksjonær film. Ikke påfallende konservativ heller. Men håndverket var pinefullt tradisjonelt, og hele stasen åndet av Costners uttalte ambisjon:
Å bli en mannlig amerikansk skuespiller-arketyp i rett nedstigende ledd fra forbildene hans fra 1940- og 50-tallet, á la Jimmy Stewart og Henry Fonda. Den sterke, rettskafne, all-american typen, du vet.
Costner fulgte opp med «The Postman» i 1997, som ble en av sin tids mest notoriske kalkuner. Smått bortglemte «Open Range» (2003), også en western, er Costners beste og – påfallende – mest atypiske.
Hans fjerde og mest ambisiøse, «Horizon: An American Saga – Chapter 1», ser dessverre ut til å være hans svakeste.
Her må jeg understreke ser ut til. For som den kronglete, pretensiøse tittelen forteller, er det som foreligger bare del 1 av det som er ment å være i alt fire kvelder på kino (del to er ferdig innspilt, og har premiere i august).
Jepp, det er TV på kino. Og en «episk» nybygger-western av tretteste slag, tilsynelatende uten noe nytt å fortelle om denne dramatiske perioden i amerikansk historie. En såpeopera for det store lerretet, mer i slekt med «Familien Macahan» enn de store westernklassikerne.
De første menneskene vi ser, er i ferd med å måle opp et stykke jord de tror skal bli deres i San Pedro Valley i 1859.
En gjeng rasende apacher vil det annerledes. Det vokser likevel frem en liten by, tittelens Horizon, i dalen ved vannet. Innbyggerne, deriblant Frances Kittredge (Sienna Miller) og hennes datter Elizabeth (Georgia MacPhail), lever ekstremt farlig.
Deretter forflytter vi oss til Montana, der en kvinne, spilt av Jena Malone, stikker av med et spedbarn. Det tilhører trolig henne selv og en mann ved navn John Sykes. Hun får to revolvermenn etter seg.
Etter én time entrer filmens helt, Hayes Ellison (Costner selv), historien. I Wyoming, der han umiddelbart vekker Marigolds (Abbey Lee) oppmerksomhet.
Hvem er han, denne staute, tause mannen, som har så draget på kvinner som er, typ, 40 år yngre enn ham selv? Det kan jeg ikke svare på. «Chapter 1» dreier seg i sin helhet om å bygge opp til noe som skal skje senere.
Vi stifter også bekjentskap med en gjeng kavalerister (borgerkrigen har brutt ut), hvorav Trent Gephart (Sam Worthington) begynner å godblunke til enken Frances. Samt en gjeng usedvanlig dumdristige nybyggere under ufrivillig ledelse av Matthew Van Weyden (Luke Wilson).
Blant disse: Et par livsfjerne overklassebriter på western-safari, spilt av Ella Hunt og Tom Payne, som umulig kan overleve lenge i dette konstant livsfarlige landskapet.
Og det er, i denne omgang, dett. «Chapter 1» handler som sagt utelukkende om å introdusere oss for de mange karakterene. I scener vi ikke kan forstå betydningen av – og som pågår alt for lenge.
Costner og hans med-manusforfatter har utvilsomt en plan: Disse menneskenes skjebner skal gå opp i en høyere enhet. Om ikke i del 2, så i den tredje eller fjerde.
Problemet her og nå er imidlertid at «Horizon: An American Saga – Chapter 1» overhodet ikke står på egne bein. Og at langt fra alle som ser del 1, vil løpe til kino for å se del 2, enn si oppfølgerne.
Det vi sitter med, er en trailer for noe som helt sikkert burde vært en mini-serie på TV.
Når tre timer er gått, avsluttes del 1 med en sånn «dette skjer i de kommende episodene!»-montasje. Den er det rett og slett er litt bittert å ta inn.
For det var vel ikke urimelig å forvente at det skulle skje noe i denne delen også? Vi løste vel ikke billett for å se en lang reklame for noe som kommer om to måneder, eller kanskje ikke i det hele tatt?
Det er nesten umulig å si noe om «Horizon: An American Saga – Chapter 1» som film – all den tid den ikke er en (ferdig) film. Men jeg kan si dette:
At skuespillet er overraskende ujevn, i noen tilfeller direkte svakt. At landskapene er flotte, og at musikken er gammelmodig episk. At klippingen mellom de respektive historiene føles ineffektiv og amatørmessig, og at Costner simpelthen ikke er i stand til å sjonglere fire-fem narrative tråder på én gang.
Costner har visstnok brukt 38 millioner av sine egne dollars på å få ferdigstilt det som åpenbart er et con amore-prosjekt. Han sa opp hovedrollen i den populære TV-serien «Yellowstone» for å vie all sin tid til det.
Det ville vært urimelig å avgi noen «endelig dom» over «Horizon» etter å ha sett kun én av fire deler.
Men som enkeltstående kinoopplevelse fungerer ikke «Horizon: An American Saga – Chapter 1» i det hele tatt.