Fikk høygaffel inn i armen: – Da var det bare å begynne å kappe

4 months ago 31

Tommys hagearbeid gikk ikke helt etter planen, for å si det mildt.

onsdag 10. juli kl. 21:48

– Det ser verre ut enn det var, men det er ikke hver dag du får en høygaffel inn i armen, sier Tommy Åsheim (48) til VG.

I helgen skulle han ta fatt på litt hagearbeid, og som enhver skikkelig arbeidskaren bør, har han et arsenal av verktøy. På garasjeveggen henger det en høygaffel som han tar i den ene hånden, mens han strekker seg etter et spadegreip med den andre.

– Men på toppen der ligger det et vepsebol. Det revner og ut kommer minst 100 illsinte veps.

Åsheim vifter med den ledige hånden, rygger bakover og snubler over datterens hjemmesnekret dumpe.

– Jeg deiser i bakken og landet oppå høygaffelen. Jeg merket det ikke umiddelbart, men da jeg reiser meg tenker jeg «faen, den henger jo med».

Det var Østlendingen som omtalte saken først.

Begynte å lete etter vinkelsliperen

Med høygaffelen spiddet seks centimeter inn i armen, trasker en meget frustrert Åsheim inn til kona, legger armen og den påfølgende kjeppen på kjøkkenbordet og ber hun om å fjerne den.

Men hos fruen er det ingen tvil. Ambulansen må tilkalles.

– Må vi virkelig det, svarer en flau og forbannet Åsheim, som mener han ikke kommer til å få plass med gaffelen på slep.

Dermed bærer det ut igjen og inn i boden for å finne vinkelsliperen – som ligger på restauranten Åsheim er daglig leder for i Trysil.

Fremdeles hemmet for smerte, går den skadede omsider med på å ringe ambulansen.

Men Åsheim sin antagelse viser seg å stemme; situasjonen krevde ytterligere assistanse.

I full utrykning ankommer brannvesenet mannsterke.

– Da var det bare å begynne å kappe, meddeler Åsheim, som på dette tidspunktet er oppgitt over hjulsporene brannbilen har etterlatt på plenen hans.

– Men det var kjekke, flinke gutter som kom og hjalp, sier han takknemlig i dag.

Hell i uhell

– Fremmedlegeme i kropp er aldri en positiv melding å få, sier utrykningsleder i Midt-Hedmark brann og redning, Thomas M. Rønning, om den innledende meldingen den dagen.

Han forteller at det gjaldt å handle med varsomhet, ettersom bladene fra en vinkelsliper ikke er noe særlig snillere mot huden enn en høygaffel.

– Heldigvis tok Tommy det med et smil, det var god stemning etter forholdene. Jeg tror det var mer stolheten eller armen som var såret, ler Rønning.

Men utrykningslederen er tydelig på at det hele kunne gått mye verre, og det er først på legevakten at Åsheim selv innser hvor «heldig» han har vært.

– Jeg kunne ha landet oppå den om jeg vridde meg noen centimeter ekstra. Da kunne jeg fått fem gaffeltenner gjennom ryggen, lunger og all ting.

– Hvordan har du det nå?

– Det går helt fint! Jeg har fått stivkrampesprøyte, fordi de siste stedene den høygaffelen har blitt brukt er i møkkakjelleren og potetåkeren, svarer han bekymringsfritt.