FHI om fugleinfluensa: – Vi må være på vakt

– Det er en bekymrende situasjon at så mange mennesker i USA er blitt smittet av syke dyr på relativt kort tid, sier virolog Karoline Bragstad ved Folkehelseinstituttet.

Hittil er viruset med navnet H5N1 oppdaget i 675 ulike kvegbestander fordelt på 15 stater i USA. I tillegg pågår det også flere utbrudd blant fjørfebestander over hele landet.

– Massive utbrudd

I løpet av kort tid er 53 menneske smittet ved nærkontakt med dyr.

I to tilfeller har amerikanske helsemyndigheter ikke klart å spore opp smittekilden.

Senest denne uken ble et barn i California rammet av sykdommen. Barnet skal ha fått milde symptomer og fikk behandling med antivirale midler.

I Canada ligger en tenåring kritisk syk i respirator, etter å ha fått påvist fugleinfluensa.

Viruset som er oppdaget hos den kritisk syke tenåringen, skal ha utviklet urovekkende egenskaper.

– I viruset fra smittetilfellet i Canada er det funnet noen mutasjoner som potensielt kan påvirke virusets evne til å smitte mennesker, men effekten av disse mutasjonene er ikke ennå kartlagt.

FHI overvåker nå situasjonen nøye.

– Vi følger derimot nøye med på denne situasjonen for se om det kommer ny informasjon etter hvert, sier FHI-virologen.

– Utbruddene i villfugl, fjørfe og i melkekyr er massive og vedvarende, og det er stadig nye pattedyrarter som også blir smittet. Det øker sjansene for at mennesker som er i kontakt med syke eller døde dyr kan bli smittet, sier hun.

Ifølge Bragstad er det mye som tyder på at viruset som har smittet melkekyr i USA, i større grad klarer å smitte pattedyr.

Frykter «virusblanding» i vinter

– Bekymringen nå går hovedsakelig på at det ikke ser ut til at man får situasjonen under kontroll i USA, samtidig som vi går inn i forkjølelsessesongen, sier Bragstad.

Hun frykter at mennesker som bor i de utsatte utbruddsregionene skal bli smittet av både fugleinfluensa og vanlig influensa samtidig.

– Det er en svært uheldig situasjon. Det kan være en viss mulighet for at de to influensavirusene blander seg med hverandre, og vi får et helt nytt influensavirus som kan smitte lett til og mellom mennesker og som vi har lite beskyttelse mot.

– Hva må til for at viruset skal være i stand til å smitte mellom mennesker?

– Det er flere faktorer som spiller inn for at et fugleinfluensavirus skal endre karakter og blir effektiv i å smitte til og mellom mennesker. Viruset som gir alvorlig sykdom i fugl har vært i omløp i verden siden 1996, og har ennå ikke utviklet seg til å kunne smitte mellom mennesker, sier Bragstad.

– Likevel er trusselen der, og med stadige store utbrudd og flere dyrearter som blir smittet, må vi være veldig på vakt for at det kan skje og ta riktige forholdsregler.

Foreløpig er det uklart hvor dødelig fugleinfluensa er for oss mennesker. Blant de som har vært innlagt på sykehus, har bare halvparten overlevd.

– De aller fleste som har vært smittet nå i USA har hatt milde symptomer og gjerne øyekatarr, men fugleinfluensa kan også være svært alvorlig for mennesker og dødelig. Det er ikke nøyaktige tall på dette, da det ikke er kjent hvor mange som faktisk kan ha vært smittet med fugleinfluensa, sier virologen.

Ifølge Bragstad er det laget såkalte kandidatvaksiner for noen av fugleinfluensavirusene. Dersom det skulle oppstå en situasjon, kan produksjonen av vaksinene starte raskt.

– Det er også laget en vaksine for den mest aktuelle H5N1 varianten som er i omløp og som vi har også sett i Norge. Den er ikke masseprodusert, men den kan bli tilgjengelig for spesielt utsatte personer og yrkesgrupper.

Bondelaget bekymret

Viruset som smitter melkekyr i USA er ikke påvist i Europa. Risiko for smitte til mennesker i Norge i vurderes ennå som svært lav til lav.

Ifølge Mattilsynet er det påvist fugleinfluensa i et hobbyfuglehold i Frøya kommune i Trøndelag. I tillegg er sykdommen påvist hos døde ville fugler som har skylt i land i Nord-Troms. Smittevern er ekstra viktig nå, skriver Mattilsynet på sin nettside.

Utviklingen i USA blir også lagt merke til blant norske bønder.

– Vi følger nøye med på situasjonen. Det er en bekymring for at viruset også skal spre seg til norske dyrebestander, sier nestleder Egil Christopher Hoen i Norges Bondelag.

Foreløpig har sykdommen kun rammet melkekyr i USA, men Hoen mener det er viktig å ha en god beredskap.

– Dersom vi får dette viruset blant melkekyr og fjørfe i Norge, vil det kunne få store konsekvenser for norsk matproduksjon. Heldigvis har vi et godt samarbeid med både Mattilsynet og Veterinærinstituttet, sier nestlederen.