– Det at festivalene er for like er et tegn på forflatning i kulturen.
Det sier Mira Svartnes Thorsen. Hun er festival sjef for Ravnedalen Live i Kristiansand, som er en uavhengig festival.
NRK har sett på 63 festivaler i Norge mellom mai til august.
Mange artister går igjen. Blant annet spiller både Postgirobygget, Emma Steinbakken, Victoria Nadine og Fay Wildhagen på ti eller flere festivaler i sommer.
– Jeg tror noe av problemet er at du får en næringsstruktur i musikkfeltet som ligner den vi har i mange andre felt som dagligvare, sier Thorsen.
Nederst i saken kan du se hvem som spiller på din favorittfestival og hvor mange festivaler artistene spiller på.
Thorsen forteller at Ravnedalen Live bruker mye tid på å booke artister. Målet er både lokale, nasjonale og internasjonale opptredener på festivalen.
Hun forteller at Norge er et lite marked som har begrenset med tilgjengelige artister. Likevel er det ikke det som er den største utfordringen for festivalene.
– Det store problemet er når noen kjøper opp en artist, slik at andre ikke har tilgang, forteller hun.
Øyafestivalen er den mest og minst unike festivalen i Norge, målt i antall artister. Siden den er så stor, har den både flest «gjengangere» og flest unike artister.
Festivalen har 77 artister som skal opptre på festivalen i år.
– For oss er det viktig å finne nye artister som ikke har spilt her tidligere, sier festivalsjef Claes Olsen.
Bruker god tid på bookingen
Olsen skriver allerede nå på ønskelister for neste års festival.
Han forteller at de har flere måter å lande artister på.
Ofte får de tilbud artistenes bookingagenter om at den spesifikke artisten bare skal spille noen få festivaler i år, og bruker dette som salgsargument for å få inn artisten på festivalen.
Ukjente artister kan festivalen oppdage på showcase-festivaler eller klubbkonserter i løpet av året.
– Så er det tusenvis av artister som sender inn musikk til oss på e-post, forteller Olsen.
Også i Svolvær leiter de etter nye musikkstjerner når de skal fylle plakaten.
– Forutsigbart og kjedelig
– Hvis vi bare skal ha det som er veldig etablert så blir det litt forutsigbart og kjedelig.
Det sier festivalsjef for Høllafæst og Kubafestivalen i Svolvær, Petter Erlbeck.
For dem handler en del av bookingprosessen om å finne mindre kjente artister.
– Av og til så treffer vi og av og til så bommer, forteller han.
Attraktivt for artistene
Daglig leder i Norske Kulturarrangører, Siri Haugen Holden, mener det er naturlig at de samme artistene går igjen på norske festivaler.
– Det handler nok om en naturlig konsekvens av utviklingen i musikkbransjen, som blant annet handler om økende konsentrasjon og konsolidering, forteller hun.
I Norge blir en flere festivaler organisert av et fåtall større aktører. Når disse aktørene inngår avtaler med artistene, ender de samme navnene ofte på flere festivalplakater.
Dette er attraktivt for de artistene som får flere festivaljobber.
Men dersom programmene fylles opp av de samme artistene og bandene, blir mulighetene færre for andre artister.
– Det er jo en uheldig situasjon, fordi vi trenger de nye bandene og artistene også, forteller hun.
Holden frykter derfor at mangfoldet blir dårligere dersom de mindre, uavhengige festivalene forsvinner.
Martin Nielsen er administrerende direktør i Live Nation Norge. De driver flere festivaler i Norge, som for eksempel Tons of Rock og Bergenfest.
– Jeg mener vi må skille mellom festivaler. Vi har vel omtrent 5–6 festivaler og det finnes kanskje 95 festivaler i Norge, forteller han.
Nielsen tror at det er flere grunner til at en del festivaler har de samme artistene på plakaten i år. Deriblant den svake kronekursen. Derfor prøver Live Nation å booke i alle fall noen av de internasjonale artistene til å spille på flere festivaler for å spare penger.
Han mener selv det er noen festivaler som er ganske like hverandre, men hvor deres formål er mer å arrangere en fest, enn en festival.
– Enkelte artister passer disse festivalene veldig bra, og derfor ender de opp med å spille flere steder.
Publisert 17.07.2024, kl. 21.23