3 months ago
39
Demokratene har lykkes med det meste på landsmøtet sitt denne uken. Bortsett fra å snakke grundig om sakene som kan avgjøre valget.
Kamala Harris entret podiet til tonene av Beyonces «Freedom». Foto: Thomas NilssonDa Kamala Harris gikk av podiet etter sin mektige tale kl 05:10 i morges norsk tid, og ballongene fløt ned fra taket, kunne jubelbrølet revnet hele hallen.
Og slik kuliminerte tidenes korteste nominasjonsvalg og en fire dager lang hyper-kick off, av typen bare amerikanerne kan varte opp med.
Nesten utmattende i sin mønstring av talent og energi.
John F. Kennedys taleskriver Arthur M. Schlesinger beskrev en gang USA som en manisk-depressiv nasjon. Og demokratene har løpt fra fra kjelleren til glasstaket med sjumilsteg de siste ukene, så raskt som bare noen i den maniske fasen kan gjøre det.
Det har vært et feelgood historisk sus over dette landsmøtet. Tre svarte kvinner, Kamala Harris, Michelle Obama og Oprah Winfrey har holdt de tre mest populære talene.
Og to kvinner, Michelle Obama og Hillary Clinton har oppnådd større applaus enn sine ex-presidentektemenn. Verdens mest macho demokrati kan stå foran en solid feminin makeover.
Som nasjonalskalden Bob Dylan en gang sang; The Times They Are A-Changin’.
« De nevner ikke grensen. De bare lyver om meg», sa en lett forurettet Donald Trump til Fox News i går morges.
Om det er løgner eller ikke: Trump har et poeng. Talerne på landsmøte har snakket mye mer om ham enn om de vanskeligste politiske spørsmålene.
Ulovlig innvandring, for eksempel. Et vrient tema for demokratene generelt og Kamala Harris spesielt.
Selv om republikanerne har overdrevet hvilken rolle hun ble tildelt for situasjonen på grensen til Mexico da hun og Biden tiltrådte for tre og et halvt år siden, ble hun gitt en betydelig oppgave, som velgerne ikke har vært fornøyd med håndteringen av.
Saken er selvfølgelig langt mer nyansert og komplisert enn slik Trump og republikanerne fremstiller den.
Men de korte innslagene på landsmøtet og et par setninger i Harris tale om hvordan Trump nektet republikanske senatorer å stemme for en tverrpolitisk pakkeløsning, trenger adskillig mer retorisk kraft og argumentasjon.
Selv om målingene er blitt bedre for Harris de siste ukene er økonomien fortsatt et område hvor hun er sårbar sfor angrep fra Trump.
Noen halvhjertede vitnesbyrd på landsmøtet fra demokratiske rikinger som Illinois sin guvernør JB Pritzker og tidligere styreformann i American Express, Ken Chenault om at Harris er bra for business, er ikke nok i seg selv til å fjerne usikkerheten blant økonomisk konservative velgere.
Her kommer også Trump til å sette inn støtet – om han ikke snakker seg bort på veien.
Det er flere temaer som demokratene vet at republikanerne vil angripe dem for, men som likevel bare har vært gått over med harelabb i Chicago.
Identitetspolitikk er et stikkord. En venstrevridning av partiets politikk er en annen.
Trump har gått helt overbord med å kalle Kamala Harris for kommunist, marxist og «kamerat Kamala» og har delt et AI-generert bilde av henne i Mao-dress under plakater med hammer og sigd.
Det har selvfølgelig ingenting med virkeligheten å gjøre.
Men bare personvalgene i seg selv har demonstrert en forsiktig venstrevri i partiet. Harris selv var kjent for sine liberale California-ideer.
Tim Walz har vært en av USAs mest progressive guvernører i Minnesota.
Og den prominente taletiden til viktige venstresideprofiler som Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez viser at partiet nå beveger seg mot venstre fra sentrum.
Det er en villet utvikling. Men den kommer til å bli utsatt for knallharde angrep fra republikanerne. Og det har vært et ikke-tema på landsmøtet.
Og ikke minst: Gazakonflikten har fortsatt potensiale i seg til å dele partiet på midten.
Harris og demokratene må ikke «vinne» alle disse sakene for å vinne valget. Men de må håndtere dem.
«Frihet» og «glede» er viktige honnørord i en nasjon som er tuftet på ideen om at hvert menneske har rett til å søke lykken (the right to pursue hapiness).
Men det er ikke nok alene til å vinne kampen mot Donald Trump og hans mørke MAGA-bevegelse i de utsatte vippestatene.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US)