Veien videre er full av muligheter, og det er jeg så takknemlig for.
fredag 21. juni kl. 15:49AWATEEF HASSAN, elevrådsleder ved Dahlske videregående skole
Kjære medelever over hele Norge. Etter tretten år på skolebenken er vi endelig i mål.
Vi nærmer oss slutten på en reise som har formet oss, men også begynnelsen på en ny vei full av muligheter. Gjennom de siste årene har vi delt utallige øyeblikk med våre lærere og medelever.
Vi har ledd sammen, grått sammen, og kanskje viktigst av alt, vokst sammen.
Nå står vi her, ferdige med denne reisen. Og fremtiden ligger foran oss, full av muligheter og nye utfordringer.
Noen skal ut å reise. Mange spennende land venter på besøk. Noen skal lære nye språk og bli kjent med helt nye kulturer.
Kanskje smake på en rett som var for sterk, lære seg å surfe (og innse at man er veldig klønete) eller ha fine samtaler med helt nye mennesker på steder man aldri har vært før.
Noen av oss skal i Forsvaret. Der kommer vi til å utvikle oss og oppleve ting vi aldri har vært i nærheten av tidligere.
Noen skal ta et jobbår, og kjenne på den befriende følelsen av å tjene egne penger.
Noen skal begynne på folkehøgskole, og vil få venner og opplevelser for livet.
Andre begynner på studier til høsten. Kanskje møtes vi i en forelesning i Oslo, Stavanger, Tromsø eller Volda?
Etter tretten år føles det både fint og trist at alle skal hver sin vei. Uansett hva vi gjør og hvor vi ender opp har årene på videregående vært med å forme oss som mennesker.
Vi har knyttet nye vennskap, fått ny kunnskap og blitt tryggere i oss selv. Vi var bare femten år når vi begynte denne reisen, og nå er vi alle myndige og klar for å finne vår vei videre.
Og hva om vi velger feil?
Det gjør ingenting. Det finnes ingen fasitsvar på hva som er et riktig valg eller hva som er riktig timing på å gjøre det vi drømmer om.
Så om du ikke helt vet hva du skal eller vil gjøre til høsten, er det helt greit.
Man kan ombestemme seg. Og det er modig og viktig å tørre å endre mening hvis man er på feil kurs.
Veien blir til mens man går den, og vi har heldigvis ikke dårlig tid.
Hva tenker du?Hva skal du etter videregående?aJeg blir student.bJeg skal ta et jobbår.cJeg hopper på første fly til et varmt sted!dJeg skal i førstegangstjenesten.eEr ikke helt sikker, skal bruke sommeren på å bestemme meg!Men mens vi feirer vår egen reise, må vi også huske på verden utenfor.
Nyhetene forteller om mange steder i verden hvor mennesker lever i konstant frykt og smerte. Kontrastene kunne ikke vært større.
Vi lever i en verden med store spenninger. Vår generasjon har opplevd pandemi og en verden med stadig mer uro.
Det er ikke rart vi blir engstelig for hvordan veien videre vil bli. Hvilken verden vil vi møte på der ute? Hvilken framtid går vi inn i?
Vi må erkjenne at fremtiden er usikker. Vi vet ikke alltid hva den vil bringe. Det kan være utfordringer og hindringer vi ikke kan forutse.
Jeg husker godt hvordan jeg så på NRK-serien «SKAM» og gledet meg til det var min tur å oppleve tiden på videregående. Det er særlig et sitat fra serien som har satt seg hos meg:
«Dessverre er det sånn at frykt sprer seg. Men det gjør heldigvis kjærlighet óg».
Det har de helt rett i.
I vår kaotiske verden må vi ikke glemme det. Det skjer fine ting også, og vi må gripe tak i det og bruke det som lys langs veien.
Så med håp i hjertet og tro på oss selv og hverandre, kan vi alltid finne en vei fremover.
Vi har jo tross alt lært mye i løpet av de siste årene. Ikke bare akademisk, men også om oss selv og hva vi er i stand til å oppnå. Vi har lært at motgang kan gjøre oss sterkere, og at vi sammen kan overvinne de største utfordringene.
Så kjære alle avgangselever, jeg heier på hver og en av dere.
Og livet videre? Vi er så klare for deg!