Fant over 30 mystiske barnegraver i Østfold

– Det her må være graver, tenkte vi, sier utgravingsleder Guro Fossum fra Kulturhistorisk museum (KHM).

Arkeologene var ikke forberedt på hva de skulle finne under utgravingene i Borge i Fredrikstad. Ingen av gravene var synlige i terrenget.

Først etter å ha jobbet seg ned til 5–10 centimeter under torvlaget, fant de runde eller ovale formasjoner mellom en og to meter i diameter.

• Det er en fordel å være godt trent som arkeolog. Les om Jari som måtte gå over en gedigen jordhaug over 100 ganger.

De ferske analysesvarene viser at mange av de begravde var spedbarn da de døde, mens andre var mellom tre og seks år gamle.

– Dateringene viser at gravplassen er brukt over et langt tidsrom, så da kan de ikke alle ha dødd i samme naturkatastrofe eller i samme sykdomsutbrudd eller epidemi, sier Fossum.

Unikt funn

De har konkludert med at gravplassen har vært i bruk i flere hundre år. Barna ble gravlagt mellom bronse- og jernalder, de fleste mellom 800 og 400 år før vår tid, altså opptil 2800 år siden.

Videre undersøkelser avslørte brente bein, keramikkskår og en mulig draktspenne. Alle gravene var godt bevarte.

Gravfeltet er unikt i europeisk sammenheng og ble funnet under en utgraving i Borge i Fredrikstad kommune i fjor.

Fossum beskriver en fascinerende prosess, der arkeologene egentlig sjekket et område nær en steinalderboplass, men så kom over en av de runde steinformasjonene.

– De har ligget her som en hemmelighet, før vi fant dem. Vi avdekte én etter én og satt igjen med 41 runde steinlegginger, sier arkeologen. Gravplasser er det funnet flere av, men det var noe ekstra besnærende ved denne.

Flere spørsmål enn svar

– Da analyseresultatene tikket inn, ga det mening: Det var små barnegraver. Dette er gjort med så mye omsorg, sier Fossum.

Arkeologene sitter likevel med flere spørsmål enn svar etter det oppsiktsvekkende funnet: Hvorfor gravla de barna på et eget sted? Hvorfor akkurat her? Og hvordan holdt de fast på denne tradisjonen i flere hundre år?

– Vi vet jo ikke hva slags syn de har hatt på ting, hvorfor de døde ble brent og gravlagt. Men det er mulig man trodde at kroppen måtte ødelegges og transformeres gjennom ild så sjelen kunne frigjøres, sier Foussum.

– Kanskje var tradisjoner og ritualer slik for å ære og huske de som hadde dødd. Vi gjør jo det samme nå: minnes de som har levd før oss med ritualer og minnesmerker, legger hun til.

Bare én av gravene på feltet er datert til etter år 0. Fra da av og framover endret gravskikkene seg gradvis, med hierarki og store gravhauger kun til dem med status.