Storbritannia herjes av de største demonstrasjonene på flere tiår. Høyreekstreme slåss mot politi i gatene og setter fyr på asylmottak.
Den siste uken i England har nok en gang demonstrert at desinformasjon er mer enn en teoretisk trussel mot demokratiet – det kan være selve bensinen på bålet.
Etter det grufulle knivangrepet i Southport, der tre jenter ble drept, florerte det med falske nyheter.
I virkeligheten var gjerningspersonen født i Wales, med foreldre fra Rwanda. Men i sosiale medier ble det påstått at han var muslim og ulovlig båtflyktning.
Den falske informasjonen spredte seg som ild i tørt gress, og fulgte et kjent mønster når løgner sprer seg på nett: Falske kontoer klarte å spre desinformasjon til ekte kontoer.
Deretter blir feilinformasjonen spredt av store kontoer. Delingene er ofte ideologisk motivert.
For eksempel delte lederen for den høyreekstreme gruppen English Defence League desinformasjonen. Fortellingen om en båtflyktning som dreper uskyldige barn passer hans fortelling som hånd i hanske.
Dette er konsekvensene av falske nyheter satt på spissen: De kan virvle opp hat, frustrasjon og sette fyr på et helt land.
Det er betimelig å spørre hvor de som tok til gatene for å sette fyr på moskeer fikk nyhetene sine fra. Var det fra redaktørstyrte nyhetskilder, eller fra sosiale medier?
Avstanden mellom det man får se og høre i redaksjonelle medier og sosiale medier har aldri vært større.
Kanskje er det ikke så rart at det blir sånn. De som gikk til BBC for å få vite mer etter knivangrepet ble til dels møtt av et informasjonsvakuum.
Den journalistiske prosessen går saktere enn ryktespredning, og i tillegg er det begrensninger i Storbritannia for hva man kan rapportere fra en pågående politietterforskning.
Så mens BBCs brukere satt igjen med ubesvarte spørsmål, var det i sosiale medier flust av teorier, spekulasjoner og udokumentert informasjon.
Sosiale medier er mye mer enn Facebook, TikTok og X. På plattformer som Telegram, Kick og Truth Social finnes det et alternativt informasjons-univers.
Mange av disse profilerer seg på å tillate nettopp det YouTube eller Facebook modererer vekk.
Hva gjør dette med samfunnet vårt? Tankegodset næret av desinformasjon eksisterer ikke isolert inne på disse appene, men spiller seg nå ut i gatene i England.
Falske nyheter fører til at folk blir feilinformert, og i verste fall utvikler helt alternative virkelighetsoppfatninger. En tredje effekt er at det kan bli vanlig å tvile på det meste.
Et samfunn der mange tviler på det meste er en virkelighet som løgnerne tjener på.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet omtaler det som har blitt kjent som «løgnerens utbytte» i sin risikovurdering for 2024.
Løgnerens utbytte er at det blir svært lett å avfeie kritikk når alt er usikkert og ingenting er å stole på. Det bildet? Manipulert! Det utsagnet? Falske nyheter!
Denne farlige utviklingen skyter fart i takt med teknologien. Skremmende nok ble mye av desinformasjonen rundt knivangrepet i Southport spredt av automatiserte kontoer, såkalte boter.
Den siste tiden har det blitt enklere og billigere enn noensinne å ta i bruk slike virkemidler. Generativ kunstig intelligens har gjort det lettere og billigere enn noensinne å skape innhold som ser realistisk ut, men som er falskt.
Virkemidler som tidligere var forbeholdt stater og de med store ressurser er nå allment tilgjengelig.
For eksempel klarte en utvikler å lage et helautomatisert propagandasystem som skapte både falskt innhold og falske kontoer som spredde det, for bare 400 dollar.
Også her i Norge er vi sårbare. Riktignok har vi noen av verdens beste mediehus, og et rikt og variert tilbud med levende lokalaviser, sterke allmennkringkastere og en rekke nisjemedier.
Men mange får også nyheter nettopp fra sosiale medier. Litt over halvparten av befolkningen bruker sosiale medier til å følge med på nyheter, og blant de yngre er tallet betydelig høyere.
Flere av disse stoler heller ikke på vanlige redaktørstyrte medier. Det er bare å gå inn på noen av de norske forumene på det sosiale mediet Reddit for å se hvor annerledes virkelighetsoppfatningen kan være.
Les også: LES KOMMENTAREN: Nettets giftkanaler
Det har aldri vært viktigere å støtte opp under redaksjonelle medier. Men vi trenger også grep for å styrke signalet fra troverdig informasjon på sosiale medier.
I Prosjekt Reynir samarbeider vi med norske mediehus for å få til nettopp dette.
Målet er at vanlige mediebrukere kan få en indikasjon på om informasjonen du ser i sosiale medier kommer fra en troverdig kilde eller ikke, og om et bilde eller en video er generert av kunstig intelligens eller ikke.
Men samtidig er problemet større enn dette. Vi trenger derfor en bred diskusjon om hvordan vi som demokrati skal forholde oss til desinformasjon.
Til neste år er det valg i Norge, og vi har aldri vært mer sårbare for desinformasjon. Hva skal vi gjøre med det?