Evaluering av skolen: – Det er for lite lek

Ved Tveitevannet i Bergen har Minde skole aktivitetsdag.

Førsteklassingene Lovis Svensson Vollset og Melissa Zamil Al-Aama forteller om overgangen fra barnehagen til skolen.

– Det var ganske greit, men den første dagen var jeg litt flau, sier Lovis.

– Jeg synes det var litt skummelt, for jeg var veldig vant til å være i barnehagen, sier Melissa.

Da de startet på skolen kjente de nesten bare hverandre. Etter ett år har de lært å forstå bokstaver og skrive med ord.

Leking har de også fortsatt med. Det er verken for lite eller for mye:

– Akkurat passe, sier de.

For lite lek

Men det er ikke alle enige i.

Tirsdag mottok kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sluttrapporten «Klasserommets praksisformer 20 år etter. En evaluering av seksårsreformen».

Et av hovedfunnene var at det er for lite lek i skolen.

Seksårsreformen ble innført i 1997 av Gro Harlem Brundtlands tredje regjering. I 2018 bestemte Stortinget at den skulle evalueres.

27 år med seksåringer i klasserommet

Siden 2020 har forskere ved Oslo Met intervjuet og observert elever, lærere, skoleledere og skoleeiere fra åtte ulike skoler i landet.

Rapporten viser at det er stor variasjon i hvor mye barna får leke. Dagens klasserom er mer lærerstyrt, enn ved innføringen av seksårsreformen.

– Evalueringen viser at det er for lite lek i skolen i dag, sammenlignet med intensjonen i seksårsreformen og hva forskningen sier om hvordan barn best lærer, sier professor Elisabeth Bjørnestad.

Hun presenterte og overleverte rapporten i Kunnskapsdepartementet tirsdag.

• Et forslag om lekbasert læring i barnehagene er oppe til vurdering, men flere reagerer sterkt og mener det må skrotes.

– Bekymringsfylt

Bjørnestad påpeker at de yngste elevene opplever læring, utvikling, trivsel og motivasjon gjennom lek.

Rapporten viser at det er observert lite høytlesning i førsteklasse. Dette mener forskerne er bekymringsfullt.

Ifølge evalueringen brukes det mye tid på opplæring i språk og bokstaver.

Men flere lærere uttrykker bekymring for at bokstavinnlæringen tar tid fra andre aktiviteter.

Økt fokus på lek

Ved Minde skole merker de at mer lek har falt i god smak både hos elever og lærere. Leken har tilsynelatende ikke gått utover læringen:

– Det er heller sånn at leken styrker og fremmer læring, sier Erik løland, avdelingsleder for 1.-4. trinn.

Skolen har hatt spesielt fokus på leking blant de yngste, men kan bli enda flinkere til å drive lekebasert læring for de eldre, forteller Løland.

Det synes 4.-klassingene Emiil Berg-Pettersen og Emilie Sofie Magnussen-Hovdenes er en god idé:

– Vi vil ha mer leking, sier Emiil.

Flere lærere og ledere i skolen mener leken er under sterkt press.

– Lærere og ledere over hele landet har gjort sitt ytterste for å skape rom for leken. De kjemper ofte imot et system og en kultur som ikke ser verdien av lek. Nå må det snus, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Ann Mari Milo Lorentzen.

Foreslår heldagsskole

Nordtun trekker frem forslaget om heldagsskole for 1. og 2. trinn som særlig interessant, og noe regjeringen langt på vei allerede støtter.

– Dette er noe jeg helt klart vil se nærmere på, uttalte hun under fremleggelsen.

Tross noen bekymringspunkt, er hovedinntrykket til forskerne at de fleste førsteklassinger har det bra på skolen.

I rapporten kommer forskerne med en rekke forslag til regjeringen, som du kan se lenger nede i saken.

Vil ha mer lekbasert læring

Tone Ljøkelsøy startet som lærer i 1997 da seksårsreformen kom, og husker godt at det var fokus på at seksåringene skulle få leke.

– Lek betyr ikke at det ikke er noe læring.

I dag underviser hun 1. klasse på Minde skole, og trekker lek inn i læringen så ofte hun kan.

Å leke butikk kan for eksempel være en god måte å lære matematikk, mener hun. Men leken er vel så viktig for det sosiale som det faglige.

– Vi har sosiallek. Vi skal ikke bare utdanne dem, men vi skal danne dem også. Leken er et veldig viktig premiss der.

Asta Fjeld Gaarder går i 1. klasse og har lært både det ene og det andre siste året.

– Vi har lært å lese og å regne. Også har vi lært å trøste hverandre. Også har vi lært å være turvenner. At vi skal passe på turvennen vår, forteller hun.