Tidligere har EU vedtatt 13 sanksjonspakker mot Russland. Ingen av dem har inneholdt sanksjoner mot russisk gasseksport.
Da EU i går vedtok at det blir forbudt å videreselge flytende gass, LNG, til tredjeland, så er det første gang et samlet EU vedtar noe som helst mot russisk gass.
Likevel har russisk gasseksport til Europa sunket dramatisk. Mange land har frivillig valgt å kutte importen. Russiske gassprodusenter tjener mindre, og usikkerheten påvirker nye prosjekter.
Her er fem ting du bør vite om russisk gassindustri etter president Putins fullskala angrep på Ukraina i 2022:
Gassimporten redusert uten EU-sanksjoner
I 2021 kom 34 prosent av all gass EU brukte fra Russland. I 2023 hadde andelen sunket til 15 prosent.
Russland var selv raskt ute med å bruke gassvåpenet som svar på EUs første sanksjoner. All eksport via Nord Stream 1 til Tyskland og rørledningen fra Jamal via Polen var stoppet innen midten av september 2022.
Vinteren 2022–2023 ble kald og dyr for mange europeere. Energiprisene eksploderte. Gass fra Norge, USA og andre kilder var ikke nok til å kompensere for bortfallet av russisk gass.
Flere EU-land skjønte at de måtte redusere avhengigheten av russisk gass. Tyskland og Italia er blant dem som har kuttet mest i importen.
Men avhengigheten av russisk gass gjorde det umulig for EU å bli enige om full gassboikott av Russland.
Sverige, Finland og de baltiske landene er for full stopp. De er i mindretall.
Dagens sanksjonsvedtak rammer ikke EUs forbrukere
Det skal fortsatt være tillatt å importere russiske gass til eget forbruk i EU. Det gjelder både naturgass i rør og LNG, som er flytende gass fraktet med skip.
Det er særlig Spania, Belgia og Frankrike som kjøper russisk LNG. Disse landene har bygget egne lagre for å ta imot flytende gass. Russisk LNG dekket i fjor 6 prosent av EUs gassbehov, ifølge EU-kommisjonen.
Men over en femdel av den russiske LNG-gassen til Europa er blitt solgt videre til tredjeland. Blant dem er Kina, India og Tyrkia.
Det er dette som blir forbudt i EUs nye sanksjonspakke.
Forbudet rammer kommersielle selskaper som tjener penger på videresalg, ikke europeisk forbrukere.
Det rammer ikke minst eierne av europeiske LNG-skip med langsiktige kontrakter for frakt av russisk LNG fra Zeebrugge i Belgia til andre deler av verden.
Forskjeller mellom LNG og gass i rør
LNG og gass i rør brukes til det samme, men det er store forskjeller før gassen når fram til forbrukerne.
LNG er naturgass som blir gjort flytende gjennom nedkjøling til under -161 grader Celsius. Volumet blir dermed redusert rundt 600 ganger. Dermed kan gassen fraktes på skip og selges til alle som har egnede lagre og anlegg for konvertering til vanlig gass.
Det er det få land som har.
Gass i rør er på mange måter enklere når rørene først ligger der. Da kan en bygge «siderør» som gjør at gassen kan selges til en rekke kjøpere langs ruta til endestasjonen.
Det fraktes for eksempel fortsatt russisk gass til Østerrike og Ungarn gjennom rør som går via Ukraina. Den transittavtalen løper ut ved slutten av året.
Og det koster enorme summer å bygge gassrør. Ofte vil selger og kjøper dele på utgiftene, slik det skjedde med Nord Stream-ledningene til Tyskland via Østersjøen. Begge er nå ute av drift.
Putin er for øyeblikket veldig interessert i å bygge en ny rørledning fra Jamalhalvøya i Sibir til Kina. Men det er så dyrt at han trenger løfter om pris og mengde gass fra president Xi. Det har han ikke fått, derfor har Power of Siberia 2 blitt utsatt gang på gang.
Russland jakter på nye markeder
Skip med flytende gass er lettere å omdirigere enn gass i rør. Derfor har Russland alt lenge før invasjonen i Ukraina i 2022 hatt store planer om nye LNG-anlegg.
Mens EU har som mål å gjøre seg helt uavhengig av alle typer russisk gass innen 2027.
Det er ikke sikkert de lykkes i praksis. Men Russland må være forberedt på det. Derfor jakter nå både presidenten, hans ministre og gasselskapene på nye kontrakter.
Senest i dag lokket president Putin Vietnam med langsiktige leveranser av LNG. Vietnam har nemlig allerede lagre for mottak.
I Asia er Japan, Kina og Taiwan allerede betydelige kunder når det gjelder russisk LNG.
Russisk gassindustri sliter
Russisk gassindustri merker allerede konsekvensene Ukraina-krigen.
Avisa Financial Times omtalte nylig en intern rapport fra Gazprom som sier at gasseksporten til Europa tidligst kan være oppe på 2020-nivå i 2035.
Selv uten importforbud fra EU, rammer sanksjonene på flere måter. Russisk industri klarer ikke å produsere reservedeler til vestligproduserte turbiner.
Det vil ta minst fem år og større investeringer enn Gazprom kan klare med dagens gasspriser å lage rent russiske gassturbiner.
For første gang gikk verdens største gasselskap i fjor med underskudd, over 72 milliarder kroner.
Gazprom selger gass i rør. Selskapet regner nå med å tape markedsandeler til Russlands nest største gasselskap, Novatek. De har spesialisert seg på LNG.
Men Novatek sliter også. Og her spiller amerikanske sanksjoner en viktig rolle.
USA har satt seg som mål å stanse alle nye, russiske LNG-prosjekt.
Da Arctic LNG2 i Jamal-regionen havnet på en sanksjonsliste i januar, trakk to kinesiske, franske Total og et japansk selskap seg fra prosjektet.
Spesialbygde sørkoreanske skip med isbryterkapasitet blir ikke satt i drift for Novatek på grunn av sanksjoner.
Amerikanske myndigheter går detaljert til verks for å hindre at Novatek bygger et nytt anlegg for LNG i Murmansk. Der trengs ikke isbrytere. Men et russisk selskap som skal produsere isolasjon til LNG-lagre er på sanksjonslista.
USA sanksjonerer også selskaper som kan bidra til å bygge en 1300 kilometer lang rørledning fra gassfeltene til Murmansk LNG.
Penger, politikk eller begge deler?
Arctic LNG2 har nå stanset planlagt produksjon, og det er uklart hva som skjer i Murmansk.
Det hører med til historien USA er verdens største eksporter av LNG. Russland er også en konkurrent.
Her i Russland mener mange det er hovedgrunnen til at nettopp USA kjører sololøp uten EU på laget når det gjelder sanksjoner.
Men inntil videre kan mange tusen europeere varme seg på russisk gass fra andre kilder.
Hør Utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 21.06.2024, kl. 09.51