Torsdag ble det målt hele 30,6 grader i Etne i Vestland. Det er ny norsk varmerekord for september.
De høye temperaturene som har truffet Sør-Norge er også beskrivende juni, juli og august globalt.
Årets sommer er nemlig er den varmeste som er registrert av EUs klimaovervåkingstjeneste noen gang.
– Gjennom de siste tre månedene i 2024, har vi hatt de varmeste juni- og august-månedene. Både den varmeste dagen og den varmeste sommeren på den nordlige halvkule er registrert, sier Samantha Burgess.
Hun er klimaforsker og nestleder for Copernicus – EUs klimaovervåkingstjeneste.
Sommerens mange rekordtemperaturer øker sannsynligheten for at 2024 vil bli det varmeste året som noensinne er registrert, ifølge Copernicus.
1,5 grader over snittet
Gjennomsnittstemperaturen for europeiske land i august i år var 1,5 grader over 1991-2020-gjennomsnittet.
Det gjør måneden til nest varmeste augustmåned registrert i Europa, kun slått av august 2022.
Selv om Europa som helhet hadde temperaturer over normalen, lå både Sør-Norge, deler av Storbritannia og Island under gjennomsnittet.
Kan bli mer intenst
Sommeren har vært preget av hetebølger, skogbrann og kraftig nedbør verden over.
I juli flyktet tusenvis fra skogbranner i Canada. Samtidig herjet varmen i Sør-Europa.
I Hellas døde flere personer som følge av varmen. Høye temperaturer førte dessuten til at turistattraksjonen Akropolis måtte stenge i hovedstaden Athen.
Tyfonen «Gaemi» herjet i Asia, og tok livet av et titalls mennesker i Kina og på Filippinene.
Klimaforsker Burgess er tydelig. Hun sier det haster å kutte utslippene, om vi skal unngå enda verre ekstremvær fremover.
– De temperaturrelaterte ekstreme hendelsene vi har vært vitne til denne sommeren vil stadig bli mer intense, med flere ødeleggende konsekvenser for menneskene og planeten, hvis vi ikke handler umiddelbart for å redusere utslippet av klimagasser.
Derfor blir Europa varmere
Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.
Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.
Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.
AP
Så mye varmere har det blitt
Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.
Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.
AP
Hver grad teller
Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.
Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.
Men nå skjer det noe.
AP
Finnes det håp?
Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.
Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.
Publisert 06.09.2024, kl. 03.59