Drømmer om en republikk

Det har vært en turbulent sommer av kongelige dimensjoner.

Et omdiskutert prinsessebryllup. En kronprinsessesønn på glattcelle. Og kongelige monogrammer på gin-flasker.

– Vi har hatt en dobling av nye medlemmer i løpet av sommeren, og har i dag mer enn 500 medlemmer, sier Craig Aaen-Stockdale.

Han leder foreningen «Norge som republikk», og jobber for å avskaffe monarkiet i Norge.

Aaen-Stockdale er opprinnelig fra Storbritannia, og fikk norsk statsborgerskap for kun to år siden.

Men republikaner har han alltid vært.

– Jeg jobbet også for en avskaffelse av monarkiet hjemme i Storbritannia. For meg handler det ikke om selve kongefamiliene, de er sikkert hyggelige de.

– For meg er dette en prinsippsak. Makt skal ikke gå i arv.

NRK har tatt kontakt med Kongehuset, som informerer i en e-post at de ikke ønsker å kommentere utspillene til foreningen «Norge som republikk».

Dalende oppslutning

En NRK-måling viser at nesten fire av ti har fått et mer negativt syn på kongehuset siden mai i år. De aller fleste av dem oppgir prinsesse Märtha Louise, Durek Verrett og saken knyttet til Marius Borg Høiby som årsaken til holdningsendringen.

I 2017 hadde monarkiet 81 prosent av det norske folk i ryggen.

I dag er det kun 62 prosent som sier at de støtter monarkiet.

– Mange er misfornøyde med både kongefamilien og monarkiet som en styreform, hevder Aaen-Stockdale som også peker på en økning i følgere på sosiale medier i løpet av sommeren.

– Men monarken har bare symbolmakt i Norge. Hvorfor er det så viktig å fjerne personen fra makten?

– Han har ikke symbolsk makt, han har politisk makt. De har særprivilegier i forhold til grunnloven. Også får vi veldig lite for de pengene vi bruker på kongefamilien, hevder Aaen-Stockdale.

I forslaget til statsbudsjettet, foreslår regjeringen å gi kongehuset 316,8 millioner kroner.

– En enkelt familie skal ikke opphøyes til det guddommelige og leve et luksusliv på folkets regning, sier han.

– Hva er fordelene med en republikk, da?

– En fordel er at folket selv bestemmer hvem som skal lede landet. Med Haakon får vi han om vi vil eller ikke. Om han blir en bra eller dårlig konge vet vi ikke, sier han og legger til:

– Så det er litt som å kaste terning med landets fremtid.

Republikken Norge

Men hvordan hadde en norsk republikk sett ut?

I dag finnes det 150 republikker i verden. Blant disse er det både demokratier og diktaturer.

Forrige gang Stortinget debatterte om Norge skulle endre styreform til republikk var i 2022. Da stemte kun 35 av 169 representanter for, ifølge Stortinget selv.

Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, forteller at en potensiell overgang til republikk hadde vært udramatisk i et land som Norge.

– Man bytter bare ut kongen med en person som velges direkte eller indirekte av folket for en begrenset periode, forklarer Thorsen.

Han viser til USA, Frankrike og Tyskland som mulige republikker for inspirasjon.

Andrew Harnik / NTB

USA

USA er en republikk der en folkevalgt president er både statsoverhode og regjeringssjef.

I statsvitenskap kalles dette for et presidentsystem.

Det amerikanske systemet gir presidenten en del makt, blant annet ved at hen kan gi såkalte presidentordre. Disse ordrene er føderale etater forpliktet til å følge opp.

Reuters

Frankrike

I flere europeiske republikker, som i Frankrike og Finland, har man et såkalt semipresidentsystem.

Her er makten fordelt mellom en statsministerledet regjering og en folkevalgt president som utnevner regjeringen, som hen selv ikke er medlem av.

Siden det er ulike avgjørelser som bestemmer hvem som blir president og statsminister kan dette føre til at ulike partier styrer landet samtidig.

AFP

Tyskland

En tredje type demokratisk republikk er det parlamentet som bestemmer hvem som skal være president.

Mange parlamentariske demokratier, som de heter, har en president som formelt er landets statsoverhode, men vedkommende har liten politisk makt utenom i krisetider.

Tyskland, Italia og Island er alle parlamentariske republikker.

Thorsen forklarer at en overgang til republikk krever omfattende endringer, i den forstand at et stort antall paragrafer enten må endres eller oppheves.

– I tillegg krever det et to-tredjetalls flertall i Stortinget siden det hadde vært en grunnlovsendring. Men for de fleste nordmenn, så hadde det vært minimale endringer i vår hverdag, sier han.

Han forteller at forslaget om å endre styreform til republikk, har blitt stemt over mange ganger siden uavhengigheten fra Sverige. Men det har aldri vært i nærheten av å få et flertall.

Det er 21 år gamle Ole Christoffer Tangerud fra Modum glad for.

– Noe av det beste med Norge

Fargene. Klærne. Smykkene. Skandalene.

Det er mye med de europeiske kongefamiliene som fascinerer.

Tangerud, som også representerer Høyre i Modum kommune, mener kongefamilien er noe av det beste med Norge.

Det har han ment siden han var en liten gutt.

– Som barn husker jeg at jeg trodde at kong Harald hadde et septer som kunne gi evig liv, forteller Tangerud og ler.

21-åringen, som har vokst opp i en stolt rojalist-familie, forteller at han aldri har møtt noen i den norske kongefamilien selv – men har sittet i samme kinosal som dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit.

– Det var magisk, det føltes nesten som om jeg skulle besvime.

– Hvorfor er kongefamilien viktig for deg?

– De samler folket. Også er de utrolig fine representanter for hva vi står for. De jobber for folket og landet, der de gjør en bedre jobb enn politikere, spør du meg.

Tangerud viser til hvordan kongefamilien, spesielt i krisetider, har samlet folket.

– Hvem kan glemme kong Haralds følsomme og ekte tale etter 22. juli eller kongens inkluderende tale ved Slottsparken, spør 21-åringen.

– Hva med alle hendelsene den siste tiden? Har det påvirket hva du tenker om kongefamilien?

– Det er selvsagt alvorlige saker, men ingen av skandalene gjelder kjernen i kongehuset, så jeg mener at det ikke skader dem.

Samtidig mener han at mange av argumentene til de som ønsker å avskaffe monarkiet, ikke holder vann.

– Vi bevilger penger til langt mindre viktige ting enn monarkiet. Så sånn sett får vi veldig mye i forhold til det vi bruker penger på, hevder Tangerud.