Et varslet drap

Den 17. august i fjor fant politiet en mann drept ved en hytte i Nes i Ådal.

Mannen var Jonas Aarseth Henriksen. Mange i lastebilmiljøet kjente han som «LastebilJonas» på TikTok. Familie og venner beskriver Jonas som en som alltid stilte opp. Høylytt, men morsom. Han eide de fleste rom han gikk inn i.

Men i månedene før han ble drept endret han seg.

Endret seg til en Jonas som var redd. Han så seg ofte over skulderen. Han delte pin-lokasjon til venner eller familie hver gang han var et nytt sted. Han slapp få personer inn i frykten.

Han satt foran pc-en på kveldene etter lange arbeidsdager og skrev.

NRK har fått tilgang til dokumentet. Han leverte det også til politiet noen uker før drapsdagen den 17. august.

Jonas håpte det 30 siders dokumentet kunne føre til at politiet gjenåpnet sakene.

For dette var ikke første gang han var i kontakt med dem. Han hadde vært igjennom mye de siste månedene.

Jonas står tidlig opp når han skal på jobb. Han våkner litt før klokken seks. Nattens kaldeste temperatur slår inn samtidig. Det er ti minusgrader og mørkt ute.

Jonas vet ikke at om få minutter kommer livet hans til å endre seg.

I dokumentet kan vi lese at han hadde dårlig tid denne torsdag morgenen. Han småjogger bort til bilen som står parkert på enden av parkeringsplassen til sameiet han bor i Tønsberg.

Det er mange boliger i sameiet og mye innsyn. Han tenker å hente bilen og stille den utenfor leiligheten sånn at den blir varm før han skal reise.

Idet han nærmer seg ser han to personer i arbeidsklær like bortenfor bilen sin.

Han tenker ikke noe mer over det og hilser på en av mennene, som er ikledd en svart arbeidsbukse, signalgul jakke og en svart buff som er trukket over haka.

Jonas låser opp bilen sin og idet han skal sette seg inn, roper mannen noe til ham. Han snur seg og blir sprayet med pepperspray.

Mannen slår Jonas flere ganger med isskrape-kosten.

Jonas skriver om hendelsen:

Jonas flytter seg noen meter før den andre mannen kommer bak ham og slår ham i hode og rygg med et brekkjern eller et balltre.

Han kommer seg løs og sparker av seg treskoene. Han løper alt han kan mot leiligheten der samboeren Pernille fortsatt sover. Han stormer inn døra.

– Han var ildrød i ansiktet og løp til telefonen sin som lå igjen inne, sier Pernille Andersson i dag.

Han ringer politiet for hjelp. Jonas legges inn på sykehus for skadene han blir påført.

Volden gjør Jonas redd. Veldig redd.

Han installerer overvåkningskameraer rundt hele leiligheten.

Volden gjør at han hver eneste morgen ringer Pernille for å fortelle at han har kommet seg trygt i bilen og har fått låst dørene. Han er i konstant beredskapsmodus.

Frykten skal vise seg å være riktig.

Denne morgenen har Jonas fri og han går ut til motorsykkelen. Våren har kommet og det har roet seg, tror Jonas. Det er 14–15 varmegrader, og han har avtalt å møte en kamerat i Oslo.

Men motorsykkelen er våt, til tross for at det ikke har regnet. Jonas ser at den våte væsken er på både bensintank, sete, ved siden av motoren og en stor dam på siden av sykkelen.

Så oppdager han askerester. Det slår ham. Noen har prøvd å tenne på.

Sykkelen står parkert helt inntil inngangspartiet til leiligheten. Nok en gang blir politiet tilkalt. Politiet finner også bevis på at bilen har blitt forsøkt påtent.

På grunn av sikkerheten velger de å flytte hver for seg en periode. Han til moren sin i Drammen og Pernille flytter til søsteren sin.

– Det var skikkelig tøft, sier Pernille i dag.

Etter rundt én uke, flytter de sammen igjen. De tar motorsykkelen på ferie til Danmark for å komme seg litt unna. Men de dårlige nyhetene fortsetter å komme.

For mens de er der blir Jonas ringt av en av sine ansatte. Noen har tagget ned en arbeidsbil med svart lakk.

Han ser seg over skuldra mer enn noen gang før.

Jonas sliter med å forstå hvorfor han blir utsatt for dette. Denne natta har paret besøk av Pernilles kusine, og han ligger våken og hører etter lyder. Det er noe han ofte gjør nå.

For han sliter med å finne roen.

Rundt midnatt smeller det i veggen. Like etter er det noe som blir knust.

Pernille våkner, og Jonas går ut for å sjekke om det er noen der. Han ser ingen.

Så sjekker han overvåkingskameraene.

En mann i boblejakke kommer gående rundt husveggen og kaster to stålbiter mot leiligheten. Den ene knuser kjøkkenvinduet.

Politiet blir ringt og henter stålbitene.

Beredskapsmodusen slår inn igjen. Jonas og Pernille bestemmer seg for å kjøre kusinen til bestemoren. Idet de er ferdig pakket, ser Jonas to skikkelser borte ved bilen. Igjen ringer de til politiet.

Skikkelsene blir borte før politiet kommer.

De får reist til bestemoren. Når de kommer tilbake, ser de at to av dekkene på jobbilen til Jonas er punktert.

Paret reiser til Pernilles pappa for å sove der. De bestemmer seg allerede dagen etter for å selge leiligheten. De tørr ikke å bli boende.

Jonas skriver:

Jonas og Pernille bor nå på hver sin adresse. Den 11. juni drar Pernille innom for å hente klær. Hun legger merke til at det ligger en stein ved blomsterpotta. Hun ber Jonas om å sjekke overvåkingskameraene.

På videoen ser Jonas en mann iført hettegenser og finlandshette komme gående på samme måte som når det ble kastet stålbiter.

Personen kaster to steiner mot huset. Denne gangen blir det mindre skader. Kun husveggen og et vannbrett under vinduet.

Mannen løper så vekk og ut av bildet.

Psykisk terror

Det skjer også flere hendelser med hærverk, ødeleggelser av biler og lastebiler og tagging rundt om i Hønefoss sentrum.

Hendelser som hver for seg kan sees på som barnslige, men som familien til Jonas har beskrevet som psykisk terror.

Gjennom sommeren tar Jonas selv kontakt med politiet mange ganger. Han uttrykker frykt for egen sikkerhet og ber om hjelp. Søsteren Ida ringer for å få politiet til å gjøre noe. Det samme gjør andre deler av familien hans, som pappa Trond.

Totalt leverer Jonas 11 anmeldelser. Alle blir henlagt.

Sommeren går mot slutten. Jonas rekker aldri å oppdatere dokumentet sitt mer.

Den 17. august starter som de fleste andre. Jonas våkner tidlig. Han har sovet hos pappa Trond og stemor Torunn. Ingen av dem får pratet med Jonas denne morgenen. Idet Torunn kommer opp, ser hun Jonas kjøre motorsykkelen sin ut av gårdsplassen.

Han skal møte svogeren sin Mats Arne Pedersen. De skal trene sammen. De prater om at Jonas nå ser fremover. Han gleder seg til å kjøpe hus sammen med Pernille.

Han skal investere mer i firmaet og er positiv for fremtiden.

Litt etterpå drar han på et arbeidsoppdrag i Veernveien. Det er på en hytte i Nes i Ådal.

Han sender pin-lokasjonen sin til en kollega før han går ut av bilen.

Det er det siste livstegnet noen får av Jonas Aarseth Henriksen.

Siktelsene

– Jeg kjenner på en bitterhet og et sinne for at det ikke ble tatt tak i før, sier samboeren Pernille.

Etter over ni måneder er etterforskningen fortsatt ikke ferdig. Fem menn er siktet. Alle nekter straffskyld for drapet.

Politiet mener nå at samme mann har bestilt alle de 11 hendelsene som Jonas anmeldte.

Vil ikke kommentere

Politiet har beklaget at de ikke hjalp Jonas før han ble drept.

– Beklagelsen får ikke Jonas tilbake. Forhåpentligvis kan det medføre noen endringer, sånn at ikke det skjer med flere, sier Pernille.

Politiet ønsker ikke å kommentere nærmere hva som kommer frem i det Jonas skrev.

– Vi bekrefter at politiet mottok det aktuelle dokumentet, sier Kjell Johan Abrahamsen, påtaleleder i Sør-Øst politidistrikt.

– Som kjent har politidistriktet iverksatt en evaluering av saken. Vi er i tett dialog med familien og deres bistandsadvokat, og ønsker en direkte dialog med disse, også når evalueringen foreligger, sier Abrahamsen.

Med i hverdagen

Pernille har solgt leiligheten som hun og Jonas bodde i. Nå har hun fått seg en ny. Der har Jonas fått sin egen hylle så han fortsetter å være med henne i hverdagen.

Sammen tok de mange turer og ferier på motorsykkelen. Selv om hun ikke har motorsykkellappen, valgte hun å beholde den.

– Jeg kjente at med en gang det ble prat om at den skulle selges, så knøyt det seg i magen på meg, sier Pernille.

Nå har hun planer om å kjøre opp.

– Jeg har hatt første kjøretime og håper å ta lappen i løpet av sommeren. Det blir fint, sier hun forsiktig.