Et nederlag

NEI: Oljefond-sjef Nicolai Tangen og sentralbanksjef Ida Wolden Bache på presentasjonen av resultatet for Oljefondet i 2022. Foto: Heiko Junge / NTB

Finansdepartementet vil ikke plukke opp pengene som ligger på gaten.

Dette er en kommentar

Det var dagens viktigste pressekonferanse. I hvert fall om man er opptatt av milliarder og ikke (statsråds) mennesker.

Norges Bank vil gi Oljefondet mulighet til å investere i unoterte aksjer, det vil si aksjer som ikke omsettes på børsen. Vår gigantiske pensjonsformue er i dag hovedsakelig plassert i børsnoterte selskaper (se faktaramme).

Oljefond-sjef Nicolai Tangen har vært en av de ivrigste talsmennene utad.

Men i dag sa Finansdepartementet nei. Igjen. Norges Bank og Oljefondet har spurt mange ganger før.

Pitchen fra Tangen og co. har vært enkel og konsis: Her er det penger å hente.

Hvis Oljefondet fikk investere i private equity-fond kunne gjennomsnittsavkastningen bli 3–4 prosentpoeng høyere enn i børsnoterte selskaper. Hvis fondet hadde hatt fem prosent i private equity (PE) de siste ti årene, hadde de tjent 150 milliarder mer. «150 milliarder er to forsvarsbudsjett. Det er den meravkastningen vi er keen på», som sjefspitcher Tangen beskrev det.

Men om den økonomiske timingen var god, var den politiske timingen feil.

Det er to ulike logikker som kolliderer.

For Nicolai Tangen og banken handler dette om meravkastning. Penger i kassa.

For politikerne handler det også om den politiske risikoen knyttet til et gigantisk fond som i utlandet allerede er vanskelig å skille fra norske myndigheter. Satt på spissen er politikerne mer opptatt av politisk stabilitet enn av noen milliarder ekstra.

Det politiske og byråkratiske Norge er livredde for at fondet skal bli mer eksponert. Ikke for økonomiske tap, men for politisk risiko. Når verden er urolig, er det et dårlig tidspunkt for å gjøre store endringer.

Samtidig har Finansdepartementet heller ikke latt seg overbevise om at dette virkelig er penger på gaten.

For sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Nicolai Tangen er konklusjonen et nederlag. Og de har selv bidratt til større fallhøyde.

Når vi vet konklusjonen, fremstår prosessen spesiell. Det var Norges Bank som ba om å få utrede unoterte aksjer nok en gang. De må ha hatt grunn til å tro at noen var på gli i finans, for hvorfor skulle de legge opp til å få nei for fjerde gang?

Oljefondet, som ligger under banken, bestemte selv at de skulle kjøre det sentrale politikere beskriver som «en lobbykampanje». Med Nicolai Tangen i spissen. I åpne og lukkede fora har han argumentert hardt for hvorfor tiden er inne nå.

Som jeg har skrevet om tidligere, var finanskomiteen nylig på reise i London. En stor del av programmet handlet om nettopp unoterte aksjer. Flere av deltagerne oppfattet det som en pitch fra Tangen og hans folk.

Når Finansdepartementet sier nei, fører det nok til en viss selvransakelse også i Norges Bank og Oljefondet.

I meldingen og på pressekonferansen åpnet finansministeren for at unoterte aksjer kan vurderes ved en senere anledning. Det er fornuftig. Vi bør være varsomme med Oljefondet, men rammene kan ikke være hugget i stein.

Undertegnede var statsråd fra 2013–21. Under den regjeringen sa Finansdepartementet også nei til å åpne for unoterte aksjer.