Et farlig tilbakeskritt

4 months ago 39

I disse dager bestemmes Georgias fremtid. En omstridt lov blokkerer for landets vei mot EU-medlemskap.

mandag 3. juni kl. 13:50

Regjeringspartiet har trumfet gjennom en lov i parlamentet som krever at medier og frivillige organisasjoner som mottar en viss andel i utenlandsk støtte blir registrert som fremmede agenter, eller «organisasjoner som tjener andre makters interesser» som det heter.

For å bli medlem i EU og Nato må Georgia gjennomføre demokratiske reformer. Den nye loven markerer et alvorlig og farlig tilbakeskritt.

President Salome Zourabichivilis la ned veto mot loven etter den første avstemningen i parlamentet. Hun er en sterk tilhenger av EU-medlemskap. Men flertallet i parlamentet har overprøvd hennes veto og mandag undertegnet lederen for nasjonalforsamlingen loven.

Loven vil ramme de uavhengige mediene og menneskerettighetsorganisasjonenes arbeid. I Russland har Putin brukt en lignende lov for å knuse all dissens. Demonstrantene i Tbilisi kaller den med rette for «den russiske loven».

Den omstridte loven er et symbol på en større interessekonflikt.

Georgia står foran et avgjørende retningsvalg. Skal landet frigjøre seg fra russisk påvirkning og velge et forpliktende samarbeid med det demokratiske Europa?

Eller ønsker regjeringen virkelig å sette EU-medlemskapet på vent for ikke å provosere Russland? Putin invaderte Georgia i 2008 og okkuperer fortsatt 20 prosent av landet.

Georgia balanserer på en knivsegg. Det er en underliggende frykt for at Putin kan utsette Georgia for det samme som Ukraina.

Det finnes paralleller til det som har skjedd i Ukraina og Belarus. Dette er tre tidligere sovjetrepublikker som ble selvstendige nasjoner for over 30 år siden.

Vladimir Putin vil ikke tillate at disse landene velger sin egen vei, bort fra russisk dominans.

I Belarus har Vladimir Putin en nær alliert, Aleksandr Lukasjenko, styrt med hard hånd helt siden landet ble uavhengig i 1991. Folket har reist seg i massive protester mot undertrykkelsen, men Putin beskytter regimet.

Da Ukraina i 2014 søkte nærmere tilknytning til EU okkuperte Putin Krym. Krigen i Øst-Ukraina startet åtte år før den russiske fullskala-invasjonen i 2022. Ukrainerne kjemper en kamp på livet for frihet og uavhengighet.

De unge i Georgia leder an i kampen for EU-medlemskap. De forstår at kampen handler om deres fremtid. Demonstrasjonene mot regjeringen de siste ukene har vært massive og gjort et sterkt inntrykk i Europa.

Meningsmålinger viser at åtte av ti i Georgia støtter at landet skal bli medlem av EU.

Norge bør støtte demokratibevegelsen og uavhengige medier i landet.

Georgia har, som alle frie nasjoner, en selvskreven rett til å bestemme sin egen utenrikspolitiske kurs.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.

Read Entire Article