Espen (23) fikk plass på drømmestudiet «på tampen»: – Fryktelig lettet

4 months ago 70

For noen måneder siden virket drømmen om en plass på grunnskoleutdanningen for 1.-7. trinn «umulig» for 23-årige Espen Amundsen.

Nå har han sikret seg den etterlengtede skoleplassen, avblåst krisen og kommet et langt steg nærmere målet om å bli lærer.

For Espen har et bra karaktersnitt, men to i matte, og med det virket veien mot en plass ved lærerutdanninga stengt.

Fra «krise» til nytt håp

Han har tidligere prøvd å ta opp faget for å forbedre karakteren sin, uten å lykkes. Og da han skulle gjøre et nytt forsøk i vår fikk han omgangssyken på eksamensdagen.

– Da var det krise, utbryter Espen, som hadde søkt på en studieplass ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Jeg ringte til universitetet for å forklare situasjonen, men de kunne ikke gjøre noe unntak.

Espen var knust, og var sikker på at han måtte vente enda ett år for å komme inn på drømmestudiet.

Så fikk han nyss i at Kunnskapsdepartementet hadde gjort endringer i opptaket for lærerstudiene.

I dag finnes det nasjonale karakterkrav på to typer utdanninger i Norge: sykepleier- og lærerutdanninger. Enkelte studier har lokale nivåkrav, men for de fleste utdanninger er det generell studiokompetanse som er kravet.

I år har til sammen 12 universiteter og høyskoler fått dispensasjon fra kravene på én eller flere av de ulike lærerutdanningene sine, enten fra alle nivåkravene, eller bare fra karakterkravet i matematikk. Det er for at de skal kunne fylle opp tomme plasser på lærerstudiet.

Etter at hovedopptaket var ferdig i sommer, kunne institusjonene derfor ta opp søkere som ikke oppyller dagens karakterkrav i norsk og matematikk, gjennom lokale opptak.

Dette er karakterkravene for lærerutdanningene:

Dagens karakterkrav for grunnskoleutdanningene for 1.–7. og 5–10. trinn:

Enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.
Eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk.

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke hvis du har bestått ett av følgende programfag: S1, S2, R1 eller R2.

Sist lørdag sto Espen klar da de lokale opptakene åpnet for studenter som ikke oppfyller kravene i norsk og matematikk.

Han var én av mange som satte på alarmklokka, hvilte fingeren på F5, og gjorde seg klar til førstemann-til-mølla-inntaket åpnet.

08:59, ett lite minutt før startskuddet egentlig skulle gå, kom Espen seg inn og sikret seg en skoleplass ved Universitetet i Sørøst–Norge.

– Da var jeg veldig glad og fryktelig lettet, forklarer Espen.

Hadde han måttet vente enda ett år for å komme inn på lærerstudiet «vet han ikke hva han ville gjort».

– Da hadde jeg måttet jobbe, og det er naturligvis ikke noen krise. Men når man er 23 år og ønsker seg inn på en femårig utdanning, føler man at det begynner å haste litt.

Slet med motivasjonen under alternative studier

For Espen har det mye omtalte «mattekravet» vært en utfordring i mange år.

– Hvis man går tilbake til tiden jeg først søkte studier, etter videregående og førstegangstjeneste, så var jo drømmen om å bli lærer der, forteller Espen og fortsetter:

– Men da var det krav til å ha minst fire i matte, så da ble det utelukket, sier Espen som den gang endte opp med å ta en bachelorgrad i idrett ved Høgskolen i Innlandet.

De siste to årene har han slitt med motivasjonen ved studiet, og igjen vendt blikket mot lærerstudiet.

– Jeg fullførte studiet, men var veldig tydelig på at jeg ville gjøre noe annet. Da staka jeg kursen mot lærerstudiet med en gang.

Gir mestring

At Espen vil bli lærer er ikke tilfeldig. Han mener det er en jobb som passer ham som hånd i hanske.

– Det er en trygg og sikker jobb, som spiller på mine styrker, forklarer Espen, som har jobbet med barn gjennom sin rolle som fotballtrener for Åssiden i Drammen.

– Når man føler man mestrer noe, vil man gjøre mer av det. Det gir motivasjon og glede.

23-åringen forstår intensjonen bak karakterkravet i norsk og matematikk, selv om det måtte et fritak til for at han selv skulle få studieplass ved lærerstudiet.

– Skal jeg være ærlig, ser jeg hva de mener, men jeg har ingen ambisjoner om å bli mattelærer. Så bør jeg da bli vurdert på hvor mye matte jeg kan? spør Espen.

Espen og andre studenter på grunnskoleutdanningen for 1.-7. trinn må imidlertid gjennom litt matematikk som en obligatorisk del av studieløpet.

– Spørsmålet er naturligvis hvor godt rustet man er for det, men det får bli en individuell sak. Jeg er i hvert fall veldig motivert for å prøve så godt jeg kan, sier Espen.

Read Entire Article