Politisk polarisering skaper usikkerhet rundt det grønne skiftet, ifølge Equinor.
Publisert: Publisert:
For mindre enn 10 minutter siden
Det er noe av budskapet i en fersk utgave av olje-, gass og energikjempens årlige rapport Energy Perspectives.
Fortsatt må tempoet opp hvis verden skal nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, påpeker selskapet i en melding.
– Til tross for enkelte regioners iherdige søkelys på energiomstilling, både gjennom stimulanser og regulering, har den globale utviklingen de siste årene gjort utfordringene med å levere på 1,5 grader celsius-ambisjonen1,5 grader celsius-ambisjonenDe aller fleste av verdens land støtter Parisavtalen om klima, hvor målet er å begrense global oppvarming i år 2100 til ned mot 1,5 grader over førindustrielt nivå større, sier sjeføkonom Eirik Wærness i Equinor i en melding.
Selskapet mener at verden går i retning av «betydelig energiomstilling og avkarbonisering», selv om det har vært noen tilbakeslag på kort sikt.
– Men veggene har blitt tykkere og broene smalere, og det øker usikkerheten om hastigheten og omfanget av avkarboniseringen mot 2050 og videre, sier Wærness.
«Walls» og «Bridges»
Rapporten er ikke selskapets spådommer om fremtiden, men mer et forsøk på å tenke høyt om hvilken retning verden vil kunne ta, gitt visse forutsetninger.
Det er Equinors analytikere som lager rapporten, som har to ulike scenarioer, «Walls» og «Bridges». Det første viser en verden med mer konflikter og uro hvor energiomstillingen går tregere, det andre en verden med mer samarbeid og hvor energiomstillingen går raskere.
I Walls-scenarioet slipper verden ut så mye klimagasser at det bryter karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet innen 2033.
I Bridges-scenarioet er verden mer i rute med 1,5-gradersmålet, noe Equinor tror kan oppnås blant annet ved utstrakt bruk av CO₂-fangstteknologi.
Les mer om noen av Equinors tidligere rapporter her:
- 2023: Equinor om klimamål: – Ekstremt lav sannsynlighet for at vi klarer det
- 2022: Equinor-rapport: – Enorm utfordring å nå klimamål
- 2021: – Jo lenger vi går i feil retning, jo vanskeligere blir det å omstille
- 2020: Fersk Equinor-rapport: – Energiomstillingen går for sakte
– Mindre bundet av regler
Nesten halve verdens befolkning går til politiske valg i år, og det vil prege retningen i energiomstillingen, påpeker Equinor.
I rapporten omtaler selskapet blant annet tendensene til økt geopolitisk konkurranse, økonomisk nasjonalisme og politisk polarisering.
«Verdensordenen blir i økende grad konkurransepreget og mindre bundet av regler. Mens det blir flere konkurrerende forumer, svekkes globale flernasjonale institusjoner», skriver Equinor.
Selskapet trekker blant annet frem usikkerhet rundt USAs retning etter høstens valg, den strategiske konkurransen mellom USA og Kina, Russlands krig i Ukraina og Israels krig mot Hamas.
Equinor mener det ser bedre ut nå, etter noen år med en stram energiforsyningssituasjon, særlig i Europa. Men økt geopolitisk konflikt kan endre mange lands prioriteringer, påpeker selskapet.
– Energy Perspectives gir viktig innsikt i utfallsrommet vi må vurdere når vi balanserer våre strategiske prioriteringer i energiomstillingen, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor.
Investerer mye i grønne teknologier
Samme dag som Equinors rapport slippes, kommer Det internasjonale energibyrået (IEA) med en rapport om globale energiinvesteringer.
– Globale energiinvesteringer setter nye rekorder selv i en krevende økonomisk situasjon, og viser drivkraften bak den nye globale energiøkonomien. For hver dollar som går til fossile brensler i dag, investeres det nesten to dollar i ren energi, sier IEA-sjef Dr. Fatih Birol ifølge en melding.
IEA anslår at globale investeringer i energi vil overstige 3.000 milliarder dollar for første gang i 2024. Av dette går 2.000 milliarder dollar til grønne teknologier som fornybar, elbiler, kjernekraft, kraftlinjer, batterilagring, drivstoff med lave utslipp, energieffektivisering og varmepumper.
Resten, noe over 1.000 milliarder dollar, går til kull, olje og gass, ifølge IEA.
I fjor ble den samlede globale investeringen i fornybar kraft og kraftnett for første gang større enn investeringen i fossile brensler, ifølge IEA.