– Et haglbyge så voldsom og omfattende har vi aldri opplevd, ikke på 50 år, forteller Christian Bøhmer.
Han driver Søndre Høien Gård i Drammen, og har omkring 20 000 eple- og plommetrær. Fruktene skal modnes frem til de er på sitt søteste i august og september, men i forrige uke skjedde det som ikke skal skje.
– Alt er helt gjennompepret av hagl. Ingenting kan berges, kanskje noe til press, men det er så omfattende skader at det ikke er sikkert man får til det en gang.
Hele avlingen til Bøhmer er totalskadet, og det samme skal være tilfellet for flere gårder i området. Bygen rammet også en rekke produsenter i Telemark og Ryfylke.
Aldri opplevd lignende
Ifølge lokalavisen Svelvikposten som omtalte saken først, utgjør epleproduksjonen fra gårdene i gamle Svelvik kommune mer enn fem prosent av den totale, nasjonale produksjonen.
– Vi har estimert at det er nærmere 800–900 tonn epler og plommer som er ødelagt, fordelt på seks gårder. Noen er delvis, andre er totalt skadet. Plommene kan reddes, men det kan ikke eplene, sier Bøhmer til VG.
Han har anslått av det er 180 tonn av sin egen produksjon som har gått tapt.
– Haglskader er noe vi er mentalt forberedt på, for det er det værfenomenet vi er redde for, men det skjer ikke ofte. Jeg har bare holdt på siden 2014, men jeg har aldri opplevd det.
– Motivasjonsmessig er det krevende. Du legger en enorm innsats i å følge strenge kvalitetskrav, også må vi skjøte trærne, så det ikke påvirker neste års produksjon. Det er ikke like motiverende å gå hagen og gjøre den jobben ...
– Når det ikke bærer frukter?
– Ja, bokstavelig talt.
Enorm betydning for den enkelte
– Jeg føler med dem som jobber jevnt og trutt gjennom hele året, men så går det 20 minutter og alt er ødelagt. Haglet, det gjør virkelig skade.
Det sier Leif Øie i Grøntprodusentenes Samarbeidsråd. Han tror ikke at de tapte fruktavlingene vil ha stor betydning for butikksalget til høsten.
– Det er mye norske epler om dagen og mye nyplanting. Nasjonalt sett tror jeg det blir nok frukt og epler, men for hver enkelt produsent har dette enorm betydning.
Fruktkonsulent i Midt-Telemark kommune, Jan Husefest Meland, forklarer at fruktprodusentene må melde inn skadene til kommunen for å søke om tilskudd ved produksjonssvikt.
– Men da har du en egenandel på 30 prosent som du må dekke selv. Om du og jeg mister 30 prosent av lønnen vår i løpet av ett år, så hadde vi merket det. Det er bare for å hindre at vi går nedom og hjem, mener han.
- Jordbrukssjef Ivaylo Ivanov i Drammen kommune opplyser til VG at de foreløpig har mottatt syv meldinger om skader på fruktavlingen som følge av en kraftig haglskur den 12. juni.
- Meland sier at de i Midt-Telemark kommune har mottatt 26 meldinger om mulige skader etter hagl i forrige uke.
I tiden fremover vil Bøhmer redde det han kan og begrense skadene så langt han klarer.
– Det blir et betydelig tap, så det gjelder å sette seg inn i hvilke støtteordninger for værskade som finnes.
Linda Berg driver Berger gård i Svelvik og er styremedlem i Sande og Strømm landbrukslag. Hun var blant de «heldige» etter kraftskuren i forrige uke, da hun har håp om at de skadelidende jordbærene kan hente seg inn etter støyten.
– Vi har bare litt epler, men alt ser ut til å være ødelagt. I beste fall kan det brukes til pressing, eplejuice eller eplemost, men det er en helt annen pris.
Det er nemlig dårligere betalt for pressepler enn de som leveres til spising, ifølge Berg. I tillegg kan det bli for mye av det gode i pressen, mener Bøhmer.
– Det er en stor konsekvens på pressmarkedet, for det er bare ønsket et visst volum. Da påvirker det flere enn oss, avslutter han.