Endelig plan lagt frem: Norge skal eie i SAS igjen

Norge ga milliardlån til flyselskapet. Får tilbake bare en brøkdel, og det i aksjer.

Cecilie Myrseth får den tvilsomme gleden av å bli SAS-aksjonær igjen etter at tidligere næringsminister Jan Christian Vestre har fløyet videre til andre statsrådsoppgaver. Foto: Rodrigo Freitas / Aftenposten

SAS’ tilbud til en av flyselskapets største kreditorer, den norske stat, blir bare dårligere og dårligere.

Det går frem av den endelige planen for redningen av SAS som ble lagt frem tirsdag. Etter å vært under konkursbeskyttelse i USA siden juli 2022, må SAS nå også få planen godkjent i svensk rett.

Tidlig i år signaliserte SAS-sjefen Anko van der Werff at Norge kunne få igjen opptil 25 prosent av et milliardlån som SAS tok opp i 2020. Hele oppgjøret fra SAS til Norge skulle komme i form av kontanter, var løftet fra SAS-sjefen.

Slik blir det ikke.

Norge må bli aksjonær igjen

Lånet var opprinnelig på 1,5 milliarder kroner, men med renter har det vokst til 1,7 milliarder kroner.

Av dette kravet kan SAS bare gi tilbake verdier for knappe 120 millioner kroner i år. Det tilsvarer en såkalt dividende dividendeDividende er den prosentvise dekningen som kreditorene (de som du skylder penger til) i en gjeldsordning/konkurs får. på 6,9 prosent.

I motsetning til mange andre kreditorer, får Norge ingenting av årets oppgjør i form av kontanter.

Istedenfor penger, får staten aksjer i SAS.

Næringsminister Cecilie Myrseth vil på vegne av Norge bli eier av 2,1 prosent av aksjene i Nye SAS.

SAS blir altså litt norsk igjen.

Det spørs imidlertid om Myrseth igjen vil stille opp på Gardermoen med «Velkommen hjem»-plakat slik hun gjorde for skatteflyktningene i Sveits.

Dette blir aksjer i et selskap som ikke er børsnotert, og som ikke kan omsettes fritt.

Sist gang Norge var aksjonær i SAS var tilbake i juni 2018. Da solgte regjeringen Solberg seg helt ut.

Det har ikke lykkes Aftenposten å få en kommentar fra Myrseth og næringsdepartementet til denne artikkelen.

Mer penger senere, kanskje

Myrseth blir forespeilet en ytterligere mulig tilbakebetaling fra SAS. Men det blir trolig først lenge etter at hun har gått av som næringsminister. Kanskje først etter 2030.

SAS vil sette av en milliardpott som kanskje kan utbetales til selskapets kreditorer om noen år. Men det avhenger helt av om SAS må betale et stort beløp til den svenske stat eller ikke. Det avhenger igjen helt av hva EU kan komme til å kreve av SAS i sommer som .

Med andre ord: Hvis EU pålegger SAS å betale ut et milliardbeløp til medlemslandet Sverige, blir det veldig lite ekstra å hente for kreditoren Norge om noen år.

I aller beste fall vil SAS om noen år kunne gi Norge tilbake verdier for ytterligere 275 millioner kroner. I så fall kan samlet dividende nærme seg 23 prosent. Men da skal mye gå SAS’ vei de kommende årene.

For de mer uålmodige kreditorene som ikke vil vente til etter 2030, har SAS laget et eget finansielt instrument.

Via en børsnotering i Luxembourg av et helt nytt gjeldspapir, kan disse komme seg økonomisk bort fra SAS lenge før 2030.

Hvorvidt staten Norge vil ønske å forlate SAS økonomisk igjen via bakdøren i form av en børs i Luxembourg, gjenstår å se.